Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Landformer i fast fjell og løsmasser chevron_right Skredlandformer chevron_right Fjellskredformer

Fjellskredformer

FL-L02

Hovedtype

Landformer knyttet til fjellskred. Omfatter både erosjonsformer og avsetninger i form av hauger og rygger gjerne i svært grovt materiale.

Fjellskred starter i fast fjell og har stort volum og ofte svært lang utløpslengde. Fjellskredene danner gjerne en bratt fjellkant eller en glideflate i utløsningsområdet. Avsetningen har typisk stor utstrekning, opptil flere km2. Avsetningens overflate er ofte veldig uregelmessig, preget av hauger og rygger, og dominert av store kantete blokker.

Fjellskredformer forekommer langs bratte fjellpartier over hele landet, men er mest hyppige i Vest-Norge og Troms.

En fjellskredavsetning kan noen ganger forveksles med en FL-L08 Talus og FL-L09 Talusvoll, men skilles i morfologi og dannelsesmåte. Et fjellskred er dannet av en enkelt, kortvarig hendelse, mens en FL-L08 Talus bygges opp av gjentatte steinsprang over tid. En fjellskredavsetning omfatter ofte rygger og hauger bestående av svære blokker langt utenfor yttergrensen av en FL-L08 Talus. En fjellskredavsetning kan også feiltolkes som FL-H23 Randmorene. Topografisk og sedimentologiske analyser, samt forståelsen av ustabile fjellpartier og nedsmeltingen av innlandsisen i området, er viktig for å kunne skille landformenhetene.

Fjellskred som prosess er relativt godt kjent. Det er også utbredelsesområdene. Alder på fjellskredavsetninger er ikke alltid godt kjent.

Landformen er beskrevet i NiN 2.3 under 3ML-FU Fjellskredur

I Gloppedalen i Gjesdal og Bjerkreim kommuner i Rogaland ligger en svært stor fjellskredavsetning med grove skredblokker over en randmoreneavsetning. Området er en viktig turistattraksjon og brukes som et geosted i Magma Geopark. Steinblokkene i ura er uvanlig store, og området har flere sagn knyttet til seg som viser hvordan mennesker har vært oppmerksom på avsetningen i lange tider.

Fjellskredformer varierer veldig i utseende avhengig av topografi, type bergarter, fallhøyde, volum og hva som har skjedd i området under og etter selve skredet. For eksempel har mange fjellskredurer i Norge blitt avsatt på breis under isavsmeltingen og dermed kan avsetningene ha blitt noe transportert og deformert av breen og senere nedsmeltingsprosesser. Avhengig av transportlengde og fordeling av materialet kan det da være et åpent spørsmål om det fortsatt er en fjellskredavsetning eller en breavsetning.    Koblingen til et kjent utløsningsområde i nærheten er ofte avgjørende for en slik vurdering. Et annet vanlig eksempel er fjellskredavsetninger i en dalbunn som er blitt erodert av en elv, der uregelmessigheter i avsetningen kan ha blitt fylt i av elvesedimenter slik at avsetningen omfatter flate områder og kan være vanskelig gjenkjennbar som fjellskredavsetning.