Omfatter marine gjel, undersjøiske skredgroper og tilknyttede avsetninger som dannes når sedimenter på havbunnen løsner og glir ut.
-
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0Skyggerelieff-kartet er laget fra multistråle-batymetri som viser deler av den undersjøiske skredgropa fra Storeggaraset som skjedde for ca. 8200 år siden. En rekke landformer opptrer både i og rundt rasgropa. Dette er et eksempel på en kompleks skredgrop, hvor det har skjedd flere utrasninger til ulike tider. Dybdedata fra Mareano/Kartverket.
-
Mareano/Havforskningsinstituttet CC BY-SA 4.0Skyggerelieff-kartet er laget fra multistråle-batymetri som en flertalls km stor undersjøiske skredblokk etter Bjørnøyraset i Barentshavet. Blokken som ligger i skredgropen er ca. 100 km2 i areal, opp til 100 m høy, og er avgrenset av bratte kanter. Vanndypet varierer fra ca. 300 meter (oransje) til ca. 1000 meter (blå). Dybdedata fra Mareano/Kartverket.
Skredgroper på havbunnen varierer i diameter fra noen få meter til titalls- og i noen tilfeller hundretalls kilometer. De kan være opptil flere hundre meter dype. Skredgroper er ofte avgrenset av bratte kanter i bakkant og på sidene. Utraste sedimenter kan ligge igjen som avsetninger både i og nedenfor skredgroper. En skredgrop kan beskrives ved å kartlegge fordelingen av sedimenter i og nedenfor gropa, samt terrengformer som rygger, mindre groper og kanaler som karakteriserer de ulike delene av skredet. Den utløsende årsaken til undersjøiske skred kan være bl.a. jordskjelv, skred fra land som går ut i vannet, eller overbelastning pga. stadig avsetning av nye sedimenter over tid. Store undersjøiske skred kan utløse tsunamier. Storeggaskredet som skjedde for ca. 8200 år siden førte til en stor tsunami som spredte seg langs mye av norskekysten. Marine gjel er dype innskjæringer med bratte skråninger i kontinentalskråningen. Dannelsen av slike gjel er i stor grad påvirket av marine skredprosesser. Marine gjel har gjerne svært store dimensjoner, med bredde av flertalls kilometer og nedskjæringsdybde av hundretalls meter.
Undersjøiske skredformer forekommer i mange innsjøer og ellers langs hele norskekysten. De er særlig vanlige der tykke lag med sedimenter har blitt hurtig avsatt i områder med skrånende terreng, for eksempel på kontinentalskråningen og langs bratte sider av fjorder og innsjøer.
Undersjøiske skredformer fremstår ofte tydelig i terrenget, men kan forveksles med formasjoner i fjelloverflaten der det kun er et tynt sedimentdekke. FL-H15 Pløyespor fra isfjell kan i enkelte tilfeller ligne mindre skredgroper. Interne strukturer som rygger, kanaler eller trappetrinn-serier med forsenkninger, samt tydelige avsetninger nedenfor en kant, kan ofte knyttes til skredhendelser. Eldre groper som har blitt fylt igjen av nyere sedimenter kan være vanskelig å identifisere og avgrense. Skred som er vanlige på land kan også forekomme undersjøisk nær kystlinjen, for eksempel kan kvikkleireskred forekomme under havnivå.
Kunnskap om alder og frekvens til utrasinger innenfor et område er viktig både for å forstå landskapshistorien og de aktive prosessene i området, samt for å vurdere muligheten for nye hendelser. Spesiell oppmerksomhet må rettes mot områder der det finnes tegn på svakheter, som for eksempel synlige sprekker i sedimentdekket nær bakkanten av skredgropen. Dette kan indikere mulighet for nye hendelser og utvidelse av skredgropa i nær fremtid.
Undersjøiske skredgroper tilsvarer 3MR-MR Marint skredområde i NiN versjon 2.3 og marine gjel tilsvarer 3MR-MG Marint gjel.
Det største undersjøiske skredet som er kjent fra Norge er storeggaraset, mens andre store skredgroper finnes f.eks. ved Trænadjupet og utenfor Andøya. I fjordene finner vi ofte skredgroper av mer begrenset omfang. Bleiksdjupet er et stort marint gjel som ligger i Andfjorden marine verneområdet. Gjelet stuper 1000 meter rett ned i dyphavet 10 kilometer nordvest for Andøya.
Det er stor variasjon i utforming og størrelse av undersjøiske skredgroper. Skredformen sett ovenfra kan variere mellom avlange skredgroper, pæreformete skredgroper og sammensatte/komplekse skredgroper som er dannet av flere utrasinger. Utløste skred med en flat bruddflate dannet av flakskred er annerledes enn fra skredgroper med en konveks buet bruddflate dannet av rotasjonsskred. Lagdeling med enkelte svakere lag i sedimentpakken vil kunne påvirke utviklingen til undersjøiske skred. En undersjøisk skredgrop kan forekomme enkeltvis og da representere en enkel hendelse eller gropa kan være sammensatt som resultat av flere utrasinger over tid. Sammensatte skredgroper inneholder ofte en serie av tilbakeskridende gropformer, med en kompleks bakkant. Undersjøiske skredblokker, dvs. blokker av opptil flere kilometer store deler av sokkelsedimentene, som er dratt med i skredet, er kjent i forbindelse med undersjøiske skredgroper ved kontinentalskråningen .
Bøe R, Hovland M, Rise L, Instanes A og Vasshus S (2000) Submarine slide scars and mass movements in Karmsundet and Skudenesfjorden, SW Norway: morphology and evolution. Marine Geology 167: 147-165. Bøe R, Prøsch-Danielsen L, Lepland A, Harbitz C B, Gauer P, Løvholt F og Høgestøl M (2007) An early Holocene submarine slide in Boknafjorden and the effect of a slide-triggered tsunami on Stone Age settlements at Rennesøy, SW Norway. Marine Geology 243: 157-168. Haflidason H, Sejrup H P, Nygård A, Mienert, Bryn P, Lien R, Forsberg CF, Berg K og Masson D (2004) The Storegga Slide: architecture, geometry and slide development. Marine Geology 213: 201-234. https://doi.org/10.1016/j.margeo.2004.10.007.