Jordpyramide

FL-L03

Hovedtype

Søyleformete erosjonsrester i hardpakkede løsmasser, dannet ved erosjon som følge av nedbør.

Jordpyramider er søyleformede erosjonsrester i hardpakkede løsmasser, vanligvis morenemateriale, som kan dannes ved erosjon av løsmasser. Store jordpyramider kan dannes når morenematerialet inneholder større steiner som beskytter det underliggende materiale mot erosjon av vanndråper. Høyden på jordpyramidene er relatert til tykkelse og konsolideringsgrad til løsmassene og skråningens topografi. Jordpyramider finnes bevart i innlandsområder med tettpakkete, eldre morenedekker og relativt lite nedbør, der jorda ikke utsettes for hyppig og sterk utvasking.    Landformen er knyttet til en sakte erosjonsprosess i løsmateriale som riktignok er hardpakket. Det betyr at landformen har begrenset levetid i og med at de naturlige prosessene som danner den også fører til at landformen langsomt forsvinner.

Landformenheten er sjelden da det er mange veldig spesielle forhold som skal sammenfalle i riktig proporsjon for å danne dem. Dette gjelder løsmassetype, steininnhold, klimatiske forhold med lite men heftig nedbør og topografiske forhold. Landformenheten er kjent fra noen få lokaliteter i Gudbrandsdalen med sidedaler i Oppland, i Skåbu i Nord-Fron, Sel og Dovre). Landformen er også sjelden utenfor Norge, der den bl.a. er kjent fra Alpene.

Jordpyramider er sjeldne, men godt kjent. Det er også utbredelsesområdene.

Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ER-JP Jordpyramide i NiN versjon 2.3.

Den klassiske lokaliteten for jordpyramider i Norge, der denne landformenheten er best utviklet, er Kvitskriuprestein i Sel i Oppland. Lokaliteten er fredet som naturminne og er en stor turistattraksjon. Det har vært en debatt om hvordan området skal forvaltes fordi flere store jordpyramider har falt og det er tydelig at erosjonsprosessene som har dannet disse imponerende jordpyramidene også fører til at de blir ødelagt. Dette har ført til at jordpyramider er oppført på rødlisten over norske naturtyper som kritisk truet fordi det er usannsynlig at landformene på de viktigste lokalitetene unngår ødeleggelse eller sterk reduksjon i kvalitet innen en tidshorisont på 50 år.

Erikstad L (2014). ”Prestene” i Gudbrandsdalen. GEO365. https://geo365.no/prestene-i-gudbrandsdalen/