En voll av grove løsmasser i fremkant (nederst) av en talusavsetning, eller i framkant av en nåværende eller tidligere snøfonn.
Talusvoller dannes ved at større/mer avrundete steiner og blokker sklir, trilller og spretter ned til foten av en talus eller snøfonn over et snødekke, og materialet bygger over tid opp en voll.
Talusvoller er relativt vanlig i høyfjellområder og langs kysten i nord, gjerne foran snøleier i bratt terreng
Talusvoller kan forveksles med FL-H23 Randmorene, men skilles pga materiatype og posisjon i landskapet. FL-H23 Randmorene inneholder som regel en større variasjon i kornstørrelse. Kant-rundete stein og blokker med isskuringstriper kan være indikasjoner på avsetning av en isbre. I tillegg kan posisjon av vollen i landskapet tyde på at det ikke kunne ha ligget en isbre i kontakt med vollen, og at vollen heller kan knyttes til gravitasjonsprosesser. Det kreves derfor en forståelse av skredprosesser med eventuelle sedimentologiske undersøkelser for å kunne dele inn landformenhetene i tvilstilfeller.Talusvoller har en glidende overgang mot FL-F03 Steinbreer (med talusopphav) når vollen, blandet med snø og is, begynner å deformere internt som følge av sig og gravitasjon. Talusvoller kan også forveksles med snøskredvoller som er del av FL-L07 Snøskredformer, men skilles fordi snøskredvoller ikke har samme preg av store blokker og grovere materiale enn FL-L10 Talusvoller siden det ikke er steinsprang som har transportert materialet. De er også ofte mer varierende i form da de følger nederkanten av snøskred langs en fjellside. De vil også ofte ha glattpolert skrående fjell i skråningen rett over.
Prosessen bak talusvoller er relativt godt kjent, men blir ikke systematisk kartlagt i Norge.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ML-PT Protalus i NiN versjon 2.3.