Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Landformer i fast fjell og løsmasser chevron_right Forvitringslandformer

Forvitringslandformer

FL-G

Hovedtypegruppe

Forvitringslandformer kjennetegnes ved nedbryting av fjell, i hovedsak ved kjemiske oppløsningsprosesser, men her er også inkludert nedbryting ved fysiske prosesser.

Gruppen omfatter i alt 8 landformer. Forvitringslandformer kjennetegnes ved nedbryting av bergarten i hovedsak ved kjemisk oppløsningsprosesser, men nedbryting ved fysiske prosesser er også inkludert. De mest kjente forvitringslandformene i Norge er knyttet til kjemisk forvitring av bergarter som først og fremst er ulike kalksteinsbergarter. Karstgrotter er den mest kjente av disse landformene. Ordet karst kommer fra serbokroatisk Kras som er et kalksteinsplatå i De dinariske alper og er rikt på slike landformer. Slik kjemisk oppløsning eller karstifisering som det også benevnes, gir et stort spenn av ulike landformer. Kun et fåtall er tatt med på i gruppen per i dag. Det skyldes at flere av landformene er lite beskrevet og/eller vi har manglende kunnskap om utbredelse. Noen av disse er kort nevnt i teksten knyttet til andre landformer. En landform dannet i hovedsak ved fysisk nedbryting, FL-G07 tafone (flertall tafoni) er også tatt med under Forvitringslandformer. I tillegg kommer landformer dannet ved langvarig, millioner av år, kjemisk forvitring: Disse kalles også dypforvitringsformer. FL-G05 Sinterterrasser, tidligere kalktuff, er også inkludert her som en avsetningsform fra utfelling av kjemisk oppløste bergarter.

Forvitringslandformer dominerer på kalkstein, dolomitt og marmor og fins i hovedsak overalt hvor slike bergarter finnes. FL-G07 Tafone finnes over hele landet i mange ulike bergarter. Sinterterrasser har vi bare nord på Spitsbergen.

Vi skiller mellom landformer skapt ved kjemisk forvitring over kort tid og lang tid. I kort tid inkluderer vi former som omfatter begrepet karst -FL-G01 doline, FL-G02 karstgrotte, FL-G03 karstdekke, FL-G04 polje, FL-G06 sokkelstein. For lang tid, det som kalles dypvitring inkluderer vi – FL-G08 tor. For kort tid gjelder også forvitringsformer dannet ved i hovedsak fysisk forvitring – FL-G07 tafone. I tillegg kommer FL-G05 som er sinterterrasse dannet ved kjemisk utfelling. Dette er med unntak av sinterterrasse i hovedsak former som er et resultat av aktiv (pågående) eller inaktiv (fossil) forvitring. Sinterterrasse som landform kun observert på Svalbard.

Flere av landformene kan forveksles med landformer i andre grupper, det gjelder ikke minst forvitringslandformer som forsenkninger eller hulformer ned i bakken eller inn i berggrunnen. Det gjelder f.eks. FL-I kystlandformer, flere i FL-H glasiale landformer eller FL-L landformer knyttet til skyve-foldebelter.

Kunnskapsnivået varierer mye. For karstgrotter og andre karstlandformer foreligger et godt kunnskapsnivå med behov for noe innfylling og analyse av data, med unntak for poljer. FL-G07 Tafone er kun beskjedent beskrevet, det samme gjelder FL-G08 tor, og for FL-G05 sinterterrasser foreligger kun gode data fra Svalbard.

I NiN 2.3 tilsvarer landformgruppen BS-3KJ Kjemiske oppløsningsformer.

Forvitringslandformer varierer svært mye i dimensjon og form, fra desimeter-nivå opp til titalls kilometer    i lengde. De fleste landformene i denne gruppen er hulformer, som danner et negativt relieff, det vil si et innsynkningsrelieff på landoverflaten.

Lauritzen, S-E (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag. Lauritzen, S-E (2001). Marble Stripe Karst of the Scandinavian Caledonides: an end-member in the contact karst spectrum. Acta Carsologica 30: 47-79. Lauritzen, S-E og J Lundberg (2000). Solutional and erosional morphology. Speleogenesis, evolution of karst aquifers. I A Klimchouk, D C Ford, A Palmer og W Dreybrodt. Speleogenesis - Evolution of Karst Aquifers. National Speleological Society, Huntsville: 408-426.