Tor

FL-G08

Hovedtype

Oppstikkende forvitringsrest i fast fjell som er godt avgrenset og mer eller mindre søyleformet.

Rester av stedegent berg som står igjen etter at det omkringliggende berget har løst seg opp og er fjernet. En tor kan være en forvitringsform dannet ved kjemisk oppløsning av bergarten, men den kan også være dannet ved dypforvitring. Ofte er ordet brukt direkte mot dypforvitret berggrunn som har opplevd glasial erosjon, og hvor deler av tidligere, ikke-glasialt landskap er bevart som slike erosjonsrester. Utviklingshistorien til torer kan være vanskelig å bestemme utover dette.

Eksempler som er beskrevet er funnet ved Farsund, Trøndelag og Narvikfjellene. Torer antas å være vanlige også andre steder i Norge.

Torer kan være vanskelige å påvise dersom overflaten består av løsmasser og ingen klar bergartskontakt er påvist. FL-H06 Flyttblokker, FL-I06 rauk, og former tilhørende FL-G03 karrendekke kan forveksles. Det kan også andre former med ulik forvitringsgrad i fast fjell og enkelte hauger med løsmassedekke.

Torer er vitenskapelig beskrevet bare på noen få steder i Norge. Det er et akseptabelt kunnskapsnivå, men det er kunnskapshull å fylle når det gjelder dannelse som kan variere med ulik berggrunn og geologisk historie for det enkelte området. Det finnes mye litteratur fra andre land om torer og tor-dannelse.

Denne enheten er ikke inkludert i NiN versjon 2.3

Torer er beskrevet ved Nørskår i Farsund der toren er høy og meget tydelig. Torer er også beskrevet ved Sketntjønnin i Orkland og i fjellene i Narvik.

Torer varierer fra under meterstørrelse og opp mot flere titallsmeter.

Dahl, R (1966). Block fields, weathering pits and tor-like forms in the Narvik mountains, Nordland, Norway. Geografiska Annaler. Series A: Physical Geography 48A: 55-85. Olesen, O, Bering, D, Brönner, M, Dalsegg, E, Fabian, K, Fredin, O, Gellein, J, Husteli, B, Magnus, C, Rønning, J S, Solbakk, T, Tønnesen, F, Øverland, J A & Solbakk, T 2012: Tropical Weathering In Norway, TWIN Final Report. 2: 188.