Bergflate gjennomsatt av renner og kløfter dannet ved oppløsning av fjellgrunnen, med tilhørende mindre landformer.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Bilder viser karstdekke med en rekke karrenformer. Dumdalen, Lom, Oppland.
-
Terje Solbakk CC BY-SA 4.0Bilder viser karstdekke med en rekke karrenformer og karstkløfter i kalkspatmarmor. Beiarn, Nordland.
Bergflate dekket med renner av ulike typer, såkalt karren, og gjennomsatt av sprekker som er utvidet ved oppløsning av fjellet, karstkløfter. Grotteinnganger og doliner kan noen steder også påtreffes i slike flater. Renner eller karren dannes ved at naturlig surt vann renner som en vannfilm over berget og løser opp dette, mens karstkløfter skyldes oppløsning langs sprekker. Forvitringsprosessene som danner karstdekke kan være ujevn. Det kan finnes erosjonsrester som fremstår som terreng som ligger høyere enn karstdekkeoverflaten. Disse kalles karstblokker eller clints på engelsk. I strandsonen kan en finne en egen variant av karstdekke som omtales som littoralkarst, denne er utviklet med større og mindre groper i bølgevaskingssona på karstifiserbare bergarter. Dannelsen skjer på grunn av konstant fuktighet i form av vannsprut og bølger pluss nedbør som gir et miljø hvor kjemisk oppløsning, karstifisering, kan foregå. Prosessen forsterkes av bioerosjon, det vil oppløsning forårsaket av ulike organismer. Den biologiske komponenten kan utvikles videre selv når fjellet kommer over havnivå ved landheving.
Eksempler på store karstdekker finnes på Glomfjellet i Meløy, Siritindryggen i Beiarn, Glomdalen i Rana. Nord-Arnøy i Gildeskål utviser gode eksempler på littoralkarst, men også dette er observert de fleste steder med karstifiserbare bergarter ved havet. FL-G06 sokkelsteiner er observert flere steder i Norge, mest kjent fra Lahko nasjonalpark, på Glomfjellet i Meløy men også ved Siritinden og Lurfjellet i Beiarn og i Glomdalen i Rana.
Karstdekker har gjerne et typisk og gjenkjennelig uttrykk med små og store renner og former. FL-H22 P-form kan i visse tilfeller forveksles. Det samme kan ulike strukturgeologiske fenomener. Forskjellen er knyttet til oppløsningsprosessen i lett oppløselige bergarter. Overflater med mangeFL-G02 karstgrotter og FL-G01 doliner kan også forveksles.
Karstdekker har generell god kunnskapsstatus. Spesielt finnes det ganske mye litteratur knyttet til karren. Dette omfatter også studier fra Norge. Omfanget av karstdekke, inkludert karren i Norge er imidlertid ikke fullstendig kartlagt.
Landformen er beskrevet i NiN 2.0 som BS-3KJ-KO Karstoverflate.
Karrenpanner (kamenitze) er en type horisontale oppløsningsgroper i berget. Sees ofte som en kjeleform som ligger horisontalt på berget, dannes ved kjemisk forvitring, oftest karstifisering. Vanlig i karstlandskap for eksempel i littoralsonen, men fins også i andre miljøer. Fysisk forvitring kan danne tilsvarende former i ulike bergarter, for eksempel kondensering og fordamping av stillestående saltholdig vann, disse omtales som forvitringsgroper. Fra tid til annet finner man FL-G06 Sokkelstein hvilende på karstdekke.
På Glomfjellet i Meløy, i Glomdalen i Rana og på Siritindens østside i Beiarn fins gode eksempler på karstdekke. De fins også flere andre steder i landet.
Det er stor variasjon i størrelsen på karstdekker,fra få kvadratmetre til mange mål. Utformingen og innholdet i karstdekkene varierer også. Det fins en rekke ulike karrenformer, fra takrenne-lignende til terrasselignende i ulike størrelser. Karstdekker kan opptre sammen med karstgrotter og doline.
Holbye, U (1989). Bowl-karren in the littoral karst of Nord-Arnøy, Norway. Cave Science 16(1): 19-26.Lauritzen, S-E (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag. Lundberg, J og S-E Lauritzen (2002). The search for an arctic coastal karren model in Norway and Spitsbergen. Geojournal Library 68: 185-203.