Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Landformer i fast fjell og løsmasser chevron_right Forvitringslandformer chevron_right Sinterterrasse

Sinterterrasse

FL-G05

Hovedtype

Kalsittutfellinger på markoverflata, som danner en avgrenset bassenglignende eller terrasseformet landform

Sinter er kjemisk utfelt, skorpeaktig, mineralsk avsetning fra kilder. Ordet kommer fra tysk og betyr slagg. Sinterterrasser er basseng- eller terrasseformede avsetninger dannet ved utfelling i kilder som er rike på vann med oppløst kalk. Det finnes også sinter knyttet til oppløst kisel, det vil si silikater eller silika, men det er ikke beskrevet fra Norge. Sinterterrasser er berømte landformer fra blant annet fra Pamukkale i Tyrkia og New Zealand, men finnes også på Svalbard. Vann som ligger i sinterterrasser karakteriseres som IB-G03 Kalksinterbasseng. Sinterterrasser er ikke beskrevet på norsk fastland. Mindre kalkutfellinger som går under navnet kalktuff eller tufa finnes spredt på fastlandet i tilknytning til sterke kaldkilder i kalkrike områder, for eksempel i Gudbrandsdalen i Oppland. Kalktuffer bevarer planter og dyr og kan fungere som arkiv for utvikling av plante- og dyrelivet over tid, på samme vis som innsjø- og torvsedimenter, men de små avsetningene som er dokumentert i Norge fremstår ikke som landformer og er ikke inkludert i landformen FL-G05 Sinterterrasse. .

I Norge er sinterterasser kun kjent fra Svalbard.

Kan forveksles med dryppsteinsavsetninger i grotter. Begrepet BS-3KJ-KT kalktuff er tidligere brukt om sinterterrasser men kunne også forveksles med løse kalkholdige avsetninger (se Øyen (1919).

Sinterterrassene på Svalbard er godt dokumentert.

Landformen er beskrevet som BS-3KJ-KT kalktuff i NiN 2.0. 

I Bockfjorddalen nord på Spitsbergen finnes det godt utviklede sinterterrasser av kalkstein. Det finnes flere varme kilder i området som også har lignende avsetninger om ikke så tydelig utformet .

Landformen er ikke kartlagt i detalj, men er fra kvadratmeter og oppover til antagelig dekar i størrelse.

Banks, D. med flere (1997). The world's northernmost thermal springs? Trollkildene and Jotunkildene, Bockfjord, Svalbard. NGU bulletin 433, side 60-61. Elvevold (red.) (2007). Svalbards geologi. Tromsø, Norsk polarinstitutt. 38 sider. Lauritzen, S.-E. (2010). Grotter - Norges ukjente underverden. Oslo, Tun Forlag. Øyen, P. A. (1919). "Kalktuf i Norge." Norsk Geologisk Tidsskrift 5(2): 231-350.