Hovedtypen omfatter torvmark som har blitt sterkt endret gjennom inngrep, først og fremst grøfting (drenering) og uttak av torv, men som likevel fortsatt akkumulerer torv og dermed tilfredsstiller definisjonn av myr som et aktivt torvproduserende økosystem.
NA-VM01 Sterkt endret torvmark omfatter områder med torv, det vil si ufullstendig nedbrutt plantemateriale som er produsert på stedet, der det til tross for fysiske inngrep fortsatt produseres torv. To typer fysiske inngrep er relevante: Grøfting (drenering), for å tømme våtmarka for vann og omforme den til en fastmark, og uttak av torv. Torvmark har blitt grøftet for skogreising og tømmerproduksjon, for industri- og boligutbygging og for oppdyrking til åker og varig eng. Uttak av torv har først og fremst hatt to formål, til brensel og torvstrø. Plantematerialet i torvmark utgjøres for det meste av døde torvmoser Sphagnum spp., som i tørr tilstand kan suge opp store væskemengder. Det gjør torvstrø velegnet som jordforbedringsmiddel, for eksempel for innblanding i tung, leirrik jord. Torv har også vært mye brukt som strø i fjøs og stall fordi det effektivt suger opp urin, hindrer at næringsstoffer går til spille og bidrar til gode hygieniske forhold. Grøfting og uttak av torv fører vanligvis til reduksjon av torvmarkenes evne til å akkumulere torv, men så lenge inngrepene ikke forårsaker endring til fastmark eller innsjøbunn, kan torvproduksjonen fortsette etter inngrepet. NA-VM01 omfatter sterkt endret torvmark som fortsatt akkumulerer torv. Torvmark som har mistet evnen til torvproduksjon etter grøfting, men fortsatt er våtmark, skal tilordnes NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark. De to typene av inngrep har svært ulike effekter på miljøet og dermed også på artssammensetningen. Grøfting medfører uttørking og resulterer ofte i tap av den torvproduserende evnen. Torvuttak medfører derimot redusert avstand fra torvoverflata til vannvannsspeilet og gjør at den resterende torvmarka blir våtere. Uttak av det øverste torvlaget til brensel på tradisjonelt vis (se "utfyllende opplysninger") førte sjelden til at torvproduksjonen opphørte. Tvert imot kunne den vannmettete, eksponerte torva gi gode betingelser for torvmosevekst slik at torvakkumuleringen fortsatte, ofte med større hastighet enn før. Større uttak av torv, som ved industriell torvstrøproduksjon, har derimot mange steder etterlatt store, vannfylte graver som må plasseres i den sterkt endrete innsjøbunn-hovedtypen NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer.
NA-VM01 Sterkt endret torvmark kombinerer egenskaper som i henhold til kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3 skal utløse tilordning til en egen våtmarkshovedtype. Disse egenskapene er: at våtmarka er sterkt endret, at den ikke har oppstått etter inngrep i natur som tilhørte en annen hovedtypegruppe, og at torvproduksjon fortsatt pågår eller at det fortsatt er potensiale for revitalisering av torvproduksjonen. Hovedtypen er definert av LM-MV Fysisk menneskebetinget våtmark, basisklassene LM-MV_A grøftet torvmark og LM-MV_B torvtak.
Hovedtypen dekker betydelige arealer. Anslag indikerer at mer enn 2 % av det norske fastlandsarealet er "tidligere myr" (Bryn et al. 2018), men det er uklart hvor mye av dette som utgjøres av sterkt endret torvmark, og hvor mye av den sterkt endrete torvmarka som fortsatt akkumulerer torv. Grøfting av myr har funnet sted i stort omfang, særlig på Østlandet (se "utfyllende informasjon" for historisk overblikk). Ufullstendig grøftet myr, det vil si myr som ble aldri omformet til fastmark og som har opprettholdt sin torvproduserende evne, inngår i NA-VM01 Sterkt endret torvmark. Uttak av torv til brensel og torvstrø, til bruk i fjøs og staller, var viktig langs hele kysten. Særlig viktig som brensel var torv i de ytterste kyststrøkene der skogen var hogd og omformet til kystlyngheier. En stor del av myrarealet i kystslettelandskapet har tydelige spor etter torvuttak, men de aller fleste steder har torvmosene slik at myra fortsatt produserer torv. Slik myr skal tilordnes NA-VM01. Mange av de største høgmyrene på Østlandet er benyttet til industriell torvstrøproduksjon. Disse har med få unntak mistet sin torvproduserende evne og skal tilordnes NA-VM04.
NA-VM01 Sterkt endret torvmark deles inn i 6 grunntyper som representerer realiserte kombinasjoner av trinn eller klasser for tre LKM:
LM-MV Fysisk menneskepåvirket våtmark (bLKM) skiller mellom de to hovedtypene av inngrep som medfører omgjøring til sterkt endret torvmark – LM-MV_A grøfting og LM-MV_B torvtak.
LM-VT Vanntilførsel (bLKM) skiller mellom sterkt endret jordvannsmyr (LM-VT_0) og sterkt endret nedbørsmyr (LM-VT_E).
LM-KA Kalkinnhold (vLKM) åpner for å skille mellom tre hovedtypetilpassete trinn av LM-KA for grøftet jordvannsmyr (LM-MA_A): kalkfattig til svakt intermediær (LM-KA_abcd), sterkt intermediær til litt kalkrik (LM-KA_ef) og temmelig til ekstremt kalkrik (LM-KA_ghi) grøftet myr.
Det er uklart hvor mye variasjon som finnes innenfor denne hovedtypen, men i alle torvproduserende systemer vil artssammensetningen i hvert fall i noen grad påvirkes av fuktighetsforholdene. LM-TV Tørrleggingsvarighet er derfor inkludert som oLKM for denne hovedtypen.
Hovedtypen omfatter størstedelen av to hovedtyper i NiN 2, V11 Torvtak og V12 Grøftet myr.
Det finnes ingen vegetasjonsøkologiske undersøkelser av variasjon innenfor denne hovedtypen, og grunnlaget for grunntypeinndelingen er derfor usikkert. Det er ikke kjent hvor stor andel av arealet med myr som har vært grøftet eller hvor det har vært uttak av tirv som fortsatt akkumulerer torv. Den historiske bruken av torv i jordbruket og til andre formål, og grøftingshistorikken, er derimot godt kjent.
- Historisk bruk av torv og utnyttelse av torvmarker Torv har i uminnelige tider blitt brukt som brensel og til torvstrø i fjøs og staller, først og fremst langs den treløse norskekysten. Næringsmessig utnyttelse av myrer skjøt for alvor fart omkring forrige århundreskifte og ledet til stiftelsen av Det norske myrselskab i 1902. I selskapets regi ble det gjort en omfattende ressurskartlegging av torvmarker over hele landet, for å legge til rette for oppdyrking av myr til jordbruksformål, torvstrøproduksjon og produksjon av brenntorv. Mye myr ble dyrket opp som ledd i de statlige bureisingsprogrammene som ble gjennomført mellom 1910 og 1960. Oppdyrking av myr innebærer grøfting, pløying av overflatetorva og gjødsling med sikte på transformasjon til et sterkt endret fastmarkssystem, som imidlertid kan returnere til våtmark dersom ikke dreneringssystemene vedlikeholdes (se NA-VM03 Ny torvmark på menneskebetinget forsumpet fastmark). Torvstrøproduksjon og uttak av brenntorv har samme effekt på økosystemet. I begge tilfeller kuttes lag av overflatetorva som tørkes og bearbeides videre. Det som blir igjen, er en sterkt endret torvmark. Den tilordnes hovedtypen NA-VM01 Sterkt endret torvmark dersom ny torv fortsatt produseres (og definisjonen av myr er tilfredsstilt). Dersom den torvproduserende evnen er tapt, skal den sterkt endrete torvmarka tilordnes hovedtypen NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark.
'- Grøfting av myr i Norge Gjennom hele 1900-tallet har myr- og sumpskogsmark blitt grøftet for å fremme trevirkesproduksjon. På 1920- og 1930-tallet, da arbeidsløsheten var høy, ble manuell grøftegraving brukt som nødsarbeid. Etter andre verdenskrig nådde maskinell grøfting en topp på 1960-tallet. Drenering av myr medfører endring av miljøforholdene i retning fastmark; en langsom prosess som ikke nødvendigvis fører til målet. Grøftet myr tilhører hovedtypen NA-VM01 Sterkt endret torvmark inntil dreneringsprosessen eventuelt har resultert at torvproduksjonen har opphørt eller det har funnet sted en overgang til et fastmarkssystem. Mange grøftete myrer har imidlertid fortsatt å produsere torv og ble aldri fastmark, dels fordi grøftene ikke var dype nok og/eller plassert tett nok, dels fordi de ikke ble vedlikeholdt. Torv er et løst materiale som brytes ned når det eksponeres for oksygen og eroderes av nedbør og annen vanntilførsel. Grøfter som ikke vedlikeholdes vil derfor over tid fylles med løs torv, sige sammen og dreneringseffekten opphører.
'- Restaurering av sterkt endret torvmark – historisk bakgrunn, framtidig utvikling og plassering i NiN-systemet Fram til siste halvdel av 1960-tallet ble myr først og fremst sett på som en utnyttbar ressurs. Da skjedde imidlertid et raskt fokusskifte fra utnyttelse til vern. Landsplanen for myrreservater (Moen 1973) ble i løpet av 1970- og 1980-tallet fullført som en av de første tematiske verneplanene for naturreservater i Norge. Myrer ble prioritert for vern basert på et kriteriesett som vektla representativitet og sjeldenhet, og takket være myrreservatplanen har vi i dag sikret mange av juvelene i Norges myrnatur. Samtidig fortsatte utnyttelsen av ikke-vernet myr. I de seneste årene har imidlertid økt kunnskap om myrøkosystemenes egenart og økologiske funksjon ført til en økende bevissthet om betydningen av å ta vare på all myr. De pågående globale klimaendringene har vært en viktig pådriver for dette. Torvmarker spiller en nøkkelrolle i det globale karbonkretsløpet som lager for karbon. Lagring av karbon i norske torvmarker vil fortsette i tusener av år framover dersom torvlagringsfunksjonen opprettholdes. De store karbonlagrene i torv er samtidig en tikkende bombe. Økt nedbrytning av torv i et varmere klima vil kunne gjøre at myrene går fra å være et sikkert karbonlager til å bli en kilde til store karbonutslipp. Nedbrytning av torv i miljøer med lite oksygen har metan som endeprodukt, en gass som har mye større drivhuseffekt enn karbondioksid. Erkjennelsen av myrenes viktige funksjoner har ført til gradvis strengere restriksjoner på ødeleggelse av myr, enten formålet er vegutbygging, etablering av industri- eller boligområder eller nydyrking. Grøfting av myr for skogproduksjonsformål ble forbudt i 2006. De siste årene har det blitt tatt initiativ for å restaurere grøftet myr. Blant annet brukes store maskiner til å bygge demninger for å gjenopprette grunnvannsspeilet. For å lykkes med restaurering av myrøkosystemer, må man få torvproduksjonen i gang igjen – en myr er jo en torvmark der det finner sted akkumulering av torv. Om initiativene for myrrestaurering vil lykkes, vil bare fremtiden kunne gi svar på. Gjenoppretting av ei myr som et aktivt torvproduserende økosystem er vanskelig og forutsetter inngående kunnskap om den fininnstilte balansen mellom vanntilgang og torvproduserende vegetasjon. Grøftet myr som blir forsøkt restaurert tilhører hovedtypen NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark inntil torvakkumuleringsprosessen eventuelt er restartet, deretter NA-VM01 inntil artssammensetning, dynamikk og økologisk funksjon ikke skiller seg fra det man finner i intakt myr. Det er usikkert om torvmark som er preget av omfattende inngrep noen gang vil nå dette ettersuksesjonsstadiet.
Bryn A, Strand G-H, Angeloff M. og Rekdal Y (2018) Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk geografisk Tidsskrift 72: 131-145.
Moen A (1973) Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geografisk Tidsskrift 27: 173-193.
