Nedbørsmyr-torvtak

Kartleggingsenheten omfatter torvmark som har blitt sterkt påvirket gjennom uttak av torv. Torv ble tidligere tatt fra myrer og tørket for å bli brukt til brensel først og fremst langs den treløse norskekysten. Torvstrø ble også brukt som underlag i fjøs og staller, og det blir brukt som jordforbedringsmiddel. Ved uttak av torv fjernes den øvre delen av torva. Det drenerer ikke myra slik som ved grøfting. Isteden reduseres avstanden til grunnvannet slik at den gjenværende torvmarka blir våtere. Uttak av det øverste laget til brensel medførte derfor oftest ikke at torvproduksjonen opphørte og myra fortsatte som en torvproduserende våtmark. Torvtekt satte tydelig spor i myrene i form av regelmessige ofte langstrakte grøfter med rette kanter. Over tid eroderes kantene og grøftene fylles med ny torv, slik at spor etter gamle torvtak kan være utydelige.

Torvtak skal tilordnes VM01 Sterkt endret torvmark dersom det fortsatt er et torvproduserende våtmarkssystem. Det er særlig torvmoser Sphagnum som bidrar til torvproduksjon og kartleggingsenheten karakteriseres derfor av torvmoser i aktiv vekst, men med endret artssammensetning på grunn av torvtekten. Våtmark som har mistet evnen til torvproduksjon skal tilordnes NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark. Større uttak av torv, som ved industriell torvstrøproduksjon, har mange steder etterlatt store, vannfylte graver som må plasseres i den sterkt endrete innsjøbunn-hovedtypen NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer. Restaurerte torvtak tilhører VM01 Sterkt endret torvmark når evnen til torvakkumulering er gjenopprettet, og videre inntil det eventuelt inntreffer et ettersuksesjonsstadium der artssammensetningen, dynamikken og den økologiske funksjonen ikke er forskjellig fra den man finner i intakt myr. Kartleggingsenheten forekommer på nedbørsmyr og inneholder derfor næringsfattig myrvegetasjon. Jordvannsindikatorer mangler, i motsetning til VM01-M005-05 Jordvannsmyr-torvtak. Dette er arter som bare vokser på steder som tilføres jordvann.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten finnes oftest i flatt eller svakt skrånende terreng. Relativt nye torvtak ses tydelig i terrenget og i flybilder ut fra regelmessig form og lys farge (uttørket torv). Eldre torvtak kan være vanskelig å se, dersom kantene er gamle og sammenrast. Ved oversvømming blir torvtakene mørkt grå til svarte.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten dekker store arealer. Den finnes over store deler av landet, men særlig i kystområder på Vestlandet har uttak av torv vært utbredt.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VM01-M005-05 Jordvannsmyr-torvtak. Den kan også forveksles med NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inngår delvis i grunntypen V11-1, og delvis i V11-2, som tilsvarer henholdsvis kartleggingsenheten V11-C-1 og V11-C-2 i NiN 2.