Grøftet nedbørsmyr

Kartleggingsenheten omfatter grøftet torvmark. Grøfting innebærer drenering, det vil si at myras hydrologi (vannhusholdning) er forstyrret ved senking av grunnvannsspeilet. To tilfeller av grøfting omfattes av kartleggingsenheten: (1) Svak dreneringseffekt, det vil si at dreneringseffekten av grøftene ikke sterk nok til å stoppe torvproduksjonen, og (2) at dreneringen på observasjonstidspunktet ikke har kommet langt nok til at myra har mistet evnen til å produsere torv. Svak dreneringseffekt kan være resultatet av grøfter som ikke var dype nok eller plassert tett nok til å forårsake tilstrekkelig senking av grunnvannsspeilet til at torvproduksjonen stoppet, og/eller at grøftene ikke har blitt vedlikeholdt. Torv er et løst materiale som eroderes av nedbør og annen vanntilførsel. Grøfter som ikke vedlikeholdes vil derfor fylles med løs torv og annet strø og over tid siger sidekantene sammen slik at dreneringseffekten avtar eller opphører helt. Kartleggingsenheten omfatter også gjennomgripende grøftet myr i perioden fra grøftene blir gravd til torvproduksjonen har opphørt. Da tilfredsstiller ikke området lenger definisjonen av myr og har i stedet blitt sterkt endret fastmark (hovedtypen NA-TM05 Ny løs fastmark på drenert våtmark). Grøfting av myr ble foretatt i relativt stort omfang på 1900-tallet. Hovedformålene med grøftingen var skogreising eller oppdyrking til åker eller varig eng.

Torvmark som har mistet evnen til torvproduksjon etter grøfting, men fortsatt er våtmark, skal tilordnes NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark. Restaurert myr, det vil si grøftet våtmark der evnen til torvproduksjon er gjenopprettet, skal tilordnes VM01 Sterkt endret torvmark inntil det eventuelt inntreffer et ettersuksesjonsstadium der artssammensetningen, dynamikken og den økologiske funksjonen ikke er forskjellig fra den man finner i intakt myr. Det er særlig torvmoser Sphagnum som bidrar til torvproduksjon og kartleggingsenheten karakteriseres derfor av torvmoser i aktiv vekst, men med endret artssammensetning på grunn av en viss uttørkingseffekt av grøftene. Spredt inngår ofte også busker og småtrær, for eksempel langs gamle grøftekanter. Kartleggingsenheten forekommer på nedbørsmyr, og inneholder derfor ikke jordvannsindikatorer, arter som bare vokser på steder som tilføres jordvann.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten finnes oftest i flatt eller svakt skrånende terreng. Store grøfter i åpen myr synes oftest tydelig i flybilder, men kan være vanskelige å se dersom grøftene er gamle og sammenrast. Spredte småtrær og busker i kantene av grøfter er synlig i flyfoto.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten dekker store arealer. Den finnes over store deler av landet, men særlig på Østlandet har grøfting av myr vært utbredt.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, primært VM01-M005-01 Kalkfattig til svakt intermediær grøftet jordvannsmyr. Den kan også forveksles med NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inngår delvis i grunntypen V12-3, som tilsvarer kartleggingsenheten V12-C-3 i NiN 2.