Hovedtypen omfatter våtmark som har blitt sterkt endret gjennom inngrep og som ikke (lengre) akkumulerer torv, først og fremst torvmark som er grøftet (drenert) eller der det har vært tatt ut torv, men også grunn våtmark.
-
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0Eikefjord, Eikevolltjønnmyra, Flora, Sogn og Fjordane.
NA-VM04 Sterkt endret, ikke produserende våtmark omfatter hovedsakelig myr som etter inngrep har mistet sin torvproduserende evne. Ei myr er ei torvmark der det aktivt produseres torv og ei torvmark er et område med torv, det vil si ufullstendig nedbrutt plantemateriale som er produsert på stedet. Hovedtypen NA-VM04 omfatter også grunn våtmark (det vil si våtmark der det i utgangspunktet ikke produseres torv) som er gjennomgripende endret på grunn av menneskepåvirkning, for eksempel grunnkilder som påvirkes av vegbygging. To typer fysiske inngrep i torvmark kan resultere i sterkt endret våtmark: Grøfting (drenering) for å tømme våtmarka for vann og omforme den til en fastmark, og uttak av torv. Torvmark har blitt grøftet for skogreising og tømmerproduksjon, for industri- og boligutbygging og for oppdyrking til åker og varig eng. Uttak av torv har først og fremst hatt to formål, til brensel og torvstrø. Plantematerialet i torvmark utgjøres for det meste av døde torvmoser Sphagnum spp., som i tørr tilstand kan suge opp store væskemengder. Det gjør torvstrø velegnet som jordforbedringsmiddel, for eksempel for innblanding i tung, leirrik jord. Torv har også vært mye brukt som strø i fjøs og stall fordi det effektivt suger opp urin, hindrer at næringsstoffer går til spille og bidrar til gode hygieniske forhold. Grøfting og uttak av torv fører vanligvis til reduksjon av torvmarkenes evne til å akkumulere torv, men så lenge inngrepene ikke forårsaker endring til fastmark eller innsjøbunn, kan torvproduksjonen fortsette etter inngrepet. NA-VM01 omfatter sterkt endret torvmark som fortsatt akkumulerer torv. Torvmark som har mistet evnen til torvproduksjon etter grøfting, men fortsatt er våtmark, skal tilordnes NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark. De to typene av inngrep har svært ulike effekter på miljøet og dermed også på artssammensetningen. Grøfting medfører uttørking og resulterer ofte i tap av den torvproduserende evnen. Torvuttak medfører derimot redusert avstand fra torvoverflata til vannvannsspeilet og gjør at den resterende torvmarka blir våtere. Uttak av det øverste torvlaget til brensel på tradisjonelt vis (se "utfyllende opplysninger") førte sjelden til at torvproduksjonen opphørte. Tvert imot kunne den vannmettete, eksponerte torva gi gode betingelser for torvmosevekst slik at torvakkumuleringen fortsatte, ofte med større hastighet enn før. Større uttak av torv, som ved industriell torvstrøproduksjon, har derimot mange steder etterlatt store, vannfylte graver som må plasseres i den sterkt endrete innsjøbunn-hovedtypen NA-LM03 Ny innsjøbunn med opphav i våtmarkssystemer.
NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark kombinerer egenskaper som i henhold til kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3 skal utløse tilordning til en egen våtmarkshovedtype. Disse egenskapene er: at våtmarka er sterkt endret, at den ikke har oppstått etter inngrep i natur som tilhørte en annen hovedtypegruppe, og at det ikke produseres ny torv. Hovedtypen er definert av LM-MV Fysisk menneskebetinget våtmark, basisklassene LM-MV_A grøftet torvmark, LM-MV_B torvtak og LM-MV_F sterkt endret, ikke torvproduserende grunn våtmark.
Hovedtypen dekker trolig små arealer. Anslag indikerer at mer enn 2 % av det norske fastlandsarealet er "tidligere myr" (Bryn et al. 2018), men det er uklart hvor mye av dette som utgjøres av sterkt endret torvmark som ikke lengre akkumulerer torv. Grøfting av myr har funnet sted i stort omfang, særlig på Østlandet (se "utfyllende informasjon" for historisk overblikk). Ufullstendig grøftet myr, det vil si myr som ble aldri omformet til fastmark samtidig som den mistet sin torvproduserende evne, inngår i NA-VM01 Sterkt endret torvmark. Dette dreier seg sannsynligvis om små arealer. Uttak av torv til brensel og torvstrø, til bruk i fjøs og staller, var viktig langs hele kysten. Særlig viktig som brensel var torv i de ytterste kyststrøkene der skogen var hogd og omformet til kystlyngheier.En stor del av myrarealet i kystslettelandskapet har tydelige spor etter torvuttak, men de aller fleste steder har torvmosene slik at myra fortsatt produserer torv. Slik myr skal tilordnes NA-VM01. Mange av de største høgmyrene på Østlandet er benyttet til industriell torvstrøproduksjon. Disse har med få unntak mistet sin torvproduserende evne og skal tilordnes NA-VM04.
NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark deles inn i 3 grunntyper på grunnlag av LM-MV Fysisk menneskepåvirket våtmark, som både er dLKM og vLKM for hovedtypen. LM-MV skiller mellom de to hovedtypene av inngrep som medfører omgjøring til sterkt endret torvmark – LM-MV_A grøfting, LM-MV_B torvtak, og LM-MV_F sterkt endret, ikke torvproduserende grunn våtmark. Sistnevnte adresserer grunn våtmark som har vært utsatt for gjennomgripende menneskepåvirkning.
Det er uklart hvor mye variasjon som finnes innenfor hver av hovedtypens tre grunntyper. Tentativt er tre oLKM identifisert:
LM-VT Vanntilførsel (bLKM), er relevant for sterkt endret myr og åpner for å skille mellom sterkt endret jordvannsmyr (LM-VT_0) og sterkt endret nedbørsmyr (LM-VT_E).
LM-KA Kalkinnhold åpner for å karakterisere den sterkt endrete våtmarka med hensyn til mineralnæringsstatus dersom det er mulig.
LM-KI Kildevannspåvirkning åpner for å skille mellom sterkt endret grunn våtmark som har opphav i kilde (LM-KI_dey) eller er klart (LM-KI_bc) eller ikke kildevannspåvirket (LM-KI_0a).
Hovedtypen omfatter elementer fra to hovedtyper i NiN 2, V11 Torvtak og V12 Grøftet myr, samt variasjon som ikke tidligere er fanget opp (grunntypen for LM-MV_F).
Hovedtypen er opprettet som et direkte resultat av reviderte kriterier og prinsipper for hovedtypeinndeling i NiN 3. Det er uklart for stort areal den dekker og hvilken variasjon den omfatter.
- Historisk bruk av torv og utnyttelse av torvmarker Torv har i uminnelige tider blitt brukt som brensel og til torvstrø i fjøs og staller, først og fremst langs den treløse norskekysten. Næringsmessig utnyttelse av myrer skjøt for alvor fart omkring forrige århundreskifte og ledet til stiftelsen av Det norske myrselskab i 1902. I selskapets regi ble det gjort en omfattende ressurskartlegging av torvmarker over hele landet, for å legge til rette for oppdyrking av myr til jordbruksformål, torvstrøproduksjon og produksjon av brenntorv. Mye myr ble dyrket opp som ledd i de statlige bureisingsprogrammene som ble gjennomført mellom 1910 og 1960. Oppdyrking av myr innebærer grøfting, pløying av overflatetorva og gjødsling med sikte på transformasjon til et sterkt endret fastmarkssystem, som imidlertid kan returnere til våtmark dersom ikke dreneringssystemene vedlikeholdes (se NA-VM03 Ny torvmark på menneskebetinget forsumpet fastmark). Torvstrøproduksjon og uttak av brenntorv har samme effekt på økosystemet. I begge tilfeller kuttes lag av overflatetorva som tørkes og bearbeides videre. Det som blir igjen, er en sterkt endret torvmark. Den tilordnes hovedtypen NA-VM01 Sterkt endret torvmark dersom ny torv fortsatt produseres (og definisjonen av myr er tilfredsstilt). Dersom den torvproduserende evnen er tapt, skal den sterkt endrete torvmarka tilordnes hovedtypen NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark.
'- Grøfting av myr i Norge Gjennom hele 1900-tallet har myr- og sumpskogsmark blitt grøftet for å fremme trevirkesproduksjon. På 1920- og 1930-tallet, da arbeidsløsheten var høy, ble manuell grøftegraving brukt som nødsarbeid. Etter andre verdenskrig nådde maskinell grøfting en topp på 1960-tallet. Drenering av myr medfører endring av miljøforholdene i retning fastmark; en langsom prosess som ikke nødvendigvis fører til målet. Grøftet myr tilhører hovedtypen NA-VM01 Sterkt endret torvmark inntil dreneringsprosessen eventuelt har resultert at torvproduksjonen har opphørt eller det har funnet sted en overgang til et fastmarkssystem. Grøftet myr skal bare tilordnes NA-VM04 dersom torvproduksjonen har opphørt og en overgang til et fastmarkssystem fortsatt ikke har funnet sted.
'- Restaurering av sterkt endret torvmark – historisk bakgrunn, framtidig utvikling og plassering i NiN-systemet Fram til siste halvdel av 1960-tallet ble myr først og fremst sett på som en utnyttbar ressurs. Da skjedde imidlertid et raskt fokusskifte fra utnyttelse til vern. Landsplanen for myrreservater (Moen 1973) ble i løpet av 1970- og 1980-tallet fullført som en av de første tematiske verneplanene for naturreservater i Norge. Myrer ble prioritert for vern basert på et kriteriesett som vektla representativitet og sjeldenhet, og takket være myrreservatplanen har vi i dag sikret mange av juvelene i Norges myrnatur. Samtidig fortsatte utnyttelsen av ikke-vernet myr. I de seneste årene har imidlertid økt kunnskap om myrøkosystemenes egenart og økologiske funksjon ført til en økende bevissthet om betydningen av å ta vare på all myr. De pågående globale klimaendringene har vært en viktig pådriver for dette. Torvmarker spiller en nøkkelrolle i det globale karbonkretsløpet som lager for karbon. Lagring av karbon i norske torvmarker vil fortsette i tusener av år framover dersom torvlagringsfunksjonen opprettholdes. De store karbonlagrene i torv er samtidig en tikkende bombe. Økt nedbrytning av torv i et varmere klima vil kunne gjøre at myrene går fra å være et sikkert karbonlager til å bli en kilde til store karbonutslipp. Nedbrytning av torv i miljøer med lite oksygen har metan som endeprodukt, en gass som har mye større drivhuseffekt enn karbondioksid. Erkjennelsen av myrenes viktige funksjoner har ført til gradvis strengere restriksjoner på ødeleggelse av myr, enten formålet er vegutbygging, etablering av industri- eller boligområder eller nydyrking. Grøfting av myr for skogproduksjonsformål ble forbudt i 2006. De siste årene har det blitt tatt initiativ for å restaurere grøftet myr. Blant annet brukes store maskiner til å bygge demninger for å gjenopprette grunnvannsspeilet. For å lykkes med restaurering av myrøkosystemer, må man få torvproduksjonen i gang igjen – en myr er jo en torvmark der det finner sted akkumulering av torv. Om initiativene for myrrestaurering vil lykkes, vil bare fremtiden kunne gi svar på. Gjenoppretting av ei myr som et aktivt torvproduserende økosystem er vanskelig og forutsetter inngående kunnskap om den fininnstilte balansen mellom vanntilgang og torvproduserende vegetasjon. Grøftet myr som blir forsøkt restaurert tilhører hovedtypen NA-VM04 Sterkt endret, ikke torvproduserende våtmark inntil torvakkumuleringsprosessen eventuelt er restartet, deretter NA-VM01 inntil artssammensetning, dynamikk og økologisk funksjon ikke skiller seg fra det man finner i intakt myr. Det er usikkert om torvmark som er preget av omfattende inngrep noen gang vil nå dette ettersuksesjonsstadiet.
Bryn A, Strand G-H, Angeloff M. og Rekdal Y (2018) Land cover in Norway based on an area frame survey of vegetation types. Norsk geografisk Tidsskrift 72: 131-145.
Moen A (1973) Landsplan for myrreservater i Norge. Norsk geografisk Tidsskrift 27: 173-193.
