Hovedtypen omfatter torvdannende våtmark med sterk tilførsel av kaldt kildevann.
NA-VC02 Torvmarkskilde omfatter svake, ustabile og stabile kilder som kjennetegnes av ei tjukk mosematte som nærmest kan karakterisertes som LM-TV_d øvre mykmatte. Mosematta dekker helt eller delvis et oppkomme av kaldt, friskt grunnvann med "kildevannsegenskaper", det vil si (mer eller mindre) stabil tilførsel gjennom året av vann med nær konstant temperatur, innhold av oppløst oksygen og øvrig kjemisk sammensetning. Kildevannet springer fram fra hulrom (kanaler, sprekker, reservoarer) dypt inne i fast fjell. Det typiske kildevannet har derfor nesten samme temperatur året rundt, nær årsmiddeltemperaturen på stedet. I lavlandet i Sør-Norge er årsmiddeltemperaturen og kildevannstemperaturen 5–7 °C. I høyfjellet er årsmiddeltemperaturen under 0 °C og kildevannstemperaturen 2–4 °C. Store, stabile kilder kan forbli snø- og isfrie gjennom vinteren, ofte med en tydelig sonering betinget av avtakende kildevannspreg fra oppkommet mot periferien (fastmark eller myr). Artsutvalget i NA-VC02 Torvmarkskilde består av relativt få, spesialtilpassete arter av moser og karplanter. Få av disse artene er vanlige i andre torvdannende våtmarkssystemer (for eksempel NA-CA01 Åpen jordvannsmyr). Typiske dominerende bunnsjiktsmoser er kalktuffmose Palustriella commutata, fjærtuffmose Palustriella decipiens, kildemoser Philonotis spp., kaldnikke Pohlia wahlenbergii, bekkevrangmose Ptychostomum presudotriquetrum og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum. Alle disse artene kan danne mer eller mindre reine bestander i torvmarkskilder. Det indikerer at den eller de artene som først etablerer seg i og fyller en kilde med kildetorv ofte dominerer og forblir dominerende i lang tid. Mange kildespesialister blant karplantene har "kilde-" eller "kjelde-" i navnet. Eksempler er kildemarikåpe Alchemilla glomerulans, kildemjølke Epilobium alsinifolium og kildeurt Montia fontana. På grunn av det konstant kalde vannet, kan lavlandskilder inneholde utpostlokaliteter for fjellplanter.
NA-VC02 Torvmarkskilde omfatter kilder, det vil si våtmarker med LM-KI Kildevannspåvirkning minst LM-KI_d svak kilde, som ikke også er sterkt snøleiepreget (LM-SV_c Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon: seint snøleie), og der torv akkumulerer.
NA-VC02 Torvmarkskilde har utbredelsestyngdepunkt i nordboreal og nedre del av lavalpin bioklimatisk sone, men forekommer også spredt i lavlandet, over det meste av landet. I mellomalpin sone på fastlandet og i mellomarktisk sone på Svalbard forekommer kun overgangsutforminger mot NA-VC03 Grunnkilde. Torvmarkskilder forekommer oftest i eller i tilknytning til annen, torvdannende våtmark, og er kanskje vanligst å finne i overkanten av TM-B03 Bakkemyr. Da kan NA-VC02 Torvmarkskilde gå gradvis over i NA-VA01 Åpen jordvannsmyr nedstrøms fra kilden etter hvert som kildevannet "fortynnes" av annet jordvann.
NA-VC02 Torvmarkskilde deles, som "søstertypen" NA-VC03 Grunnkilde, inn i 5 grunntyper på grunnlag av variasjon langs to miljøvariabler:
LM-KA Kalkinnhold (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i tre hovedtypetilpassete trinn – litt kalkfattig til svakt intermediær (LM-KA_cd), sterkt intermediær til litt kalkrik (LM-KA_ef) og temmelig til ekstremt kalkrik (LM-KA_ghi) – og spenner over pH-intervallet fra noe under 5,0 til 8,0. Kildevannets "friskhet" gjør at utpreget kalkfattig mark (LM-KA_b og lavere) mangler.De aller fleste plantearter som vokser i kilder har klare preferanser med hensyn til kalkinnhold. De mest kalkfattige torvmarkskildene (KA_cd) domineres av kaldnikke Pohlia wahlenbergii, vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum eller skartorvmose Sphagnum riparium, i midtsjiktet langs kalkinnholdsgradienten dominerer kildemoser Philonotis spp. og kaldnikke Pohlia wahlenbergii, mens tuffmoser (først og fremst kalktuffmose Palustriella commutata og fjærtuffmose Palustriella decipiens) og brunklomose Scorpidium cossonii er typiske dominanter i de mest kalkrike kildene. Kalkrike kilder kjennetegnes ved forekomst av karplantearter som f.eks. sotstarr Carex atrofusca, fjellsnelle Equisetum variegatum, kastanjesiv Juncus castaneus og gulsildre Saxifraga aizoides.
LM-KI Kildevannspåvirkning (bLKM): Denne miljøgradienten skiller mellom svak og ustabil kilde (LM-KI_de) og stabil (eustatisk) kilde (LM-KI_y). Stabile torvkilder kjennetegnes ved svulmende mosematter, ofte dominert av en eller svært få av de spesialiserte "kildemoseartene". Med avtakende kildevannspåvirkning (LM-KI_de), for eksempel mot kanten av store, stabile kilder, øker innslaget av arter med tyngdepunkt i andre natursystemer, for eksempel NA-VA01 Åpen jordvannsmyr og kildevannspåvirket fastmark (NA-TA03 Arktisk-alpin hei og eng og NA-TB01 Fastmarksskogsmark, det vil si høgstaudeeng og høgstaudeskog).
NA-V02 Torvmarkskilde inneholder lite variasjon som er beskrevet og forstått, i tillegg til variasjonen som ligger til grunn for grunntypeinndelingen. Én oLKM er tentativt inkludert, LM-HT Tråkkintensitet, som kan benyttes til å beskrive tydelig påvirkning fra beitende husdyr i form av tråkkspor og tråkkslitasje.
NA-VA01 Åpen jordvannsmyr og NA-VC02 Torvmarkskilde Grensa mellom disse hovedtypene trekkes mellom myr med svært klar kildevannspåvirkning og svak kilde (henholdsvis LM-KI_c og LM-KI_d). Overgangen er gradvis og må trekkes på grunnlag av artslister.
NA-VC02 Torvmarkskilde og NA-VC03 Grunnkilde De to hovedtypene av kilder skiller seg med hensyn til torvproduksjon: prinsippene for hovedtypeinndelingen av våtmarkssystemer tilsier at torvproduserende og ikke-torvproduserende systemer skal skilles på hovedtypenivå. Torvmarkskilder kan ha inntil meterdjup mineraljordsblandet torv, men torvlaget kan også bestå av ei relativt tynn mosematte som dekker et vannfylt hulrom. Marka i den typiske grunnkilden består derimot av grus- eller sanddominerte sedimenter, ofte med spredte steiner, som delvis er dekt av moser og med spredte karplanter. Alle overganger mellom de to hovedtypene finnes, også mosaikkartete blandinger. Alle arter som kan finnes i NA-VC02 Torvmarkskilde kan også finnes i NA-VC03 Grunnkilde, men vekslingen mellom mineralmateriale, ofte med varierende kornstørrelse, mosematter og moseputer, gjør at grunnkildene har et langt større nisjemangfold og derfor et betydelig innslag av arter med tyngdepunkt i andre natursystem-typer, for eksempel overrislet nakent berg.
NA-VC02 Torvmarkskilde utgjør halvdelen av NiN 2.3-hovedtypen V4 Kaldkilde, betinget av LKM-en KT Kildetype, basisklassen KT?b Torvmarkskilde.
Kilder er inkludert i flere av de store vegetasjonsmonografiene, og den generelle kunnskapen om naturtypen er brukbar. Det foreligger imidlertid ingen grundige vegetasjonsøkologiske spesialundersøkelser av kilder fra Norden, og grunntypeinndelingen er usikker.
