Klart kalkrik torvmarkskilde

map VC02-M020-02

Kartleggingsenhet 1:20 000

Kartleggingsenheten omfatter kilder med torvdannelse. Kildevannstilførselen varierer fra svak eller ustabil til stabil i eustatiske kilder. Den har tykke mosematter og er knyttet til temmelig til ekstremt kalkrik mark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter dype kilder med tydelig torvdannelse. Kilder er oppkommer eller grunnvannsframspring der vanntilførsel og vanntemperatur er mer eller mindre stabil gjennom året. Kartleggingsenheten omfatter variasjon i kildevannsstyrke fra svake kilder til stabile (eustatiske) kilder. Kildevannet kommer fra hulrom i fast fjell og har temperatur nær årsmiddeltemperaturen på stedet. Vannet er også friskt oksygen- og mineralnæringsrikt. Siden kildevannet byttes ut hele tiden, tilføres et kildevannspåvirket areal stadig nytt mineralnæringsrikt vann. Kildene dekker vanligvis svært små arealer. De er vanligst i nordboreal og nedre del av lavalpin biogeografisk sone, men kan også finnes i lavlandet. De finnes ofte i tilknytning til annen våtmark, for eksempel i overkant av bakkemyr (TM-B03).

Torvmarkskilder har tykke mosematter og skilles fra grunnkilder ved at sistnevnte er dominert av sand, grus og spredte steiner, og mer spredt mose- og karplantevegetasjon. Mosedekket i torvmarkskilder består av et relativt begrenset utvalg spesialtilpassede arter. Disse kan danne mer eller mindre rene bestander. Eksempler i klart kalkrike kilder er for eksempel kalktuffmose Palustriella commutata, fjærtuffmose Palustriella decipiens og brunklomose Scorpidium cossonii. I de kalkrike kildene kan karplanter som sotstarr Carex atrofusca, fjellsnelle Equisetum variegatum, kastanjesiv Juncus castaneus og gulsildre Saxifraga aizoides forekomme. Forekomst med de mest kalkkrevende artene skiller denne kartleggingsenheten fra VC02-M020-01 Litt kalkfattig til litt kalkrik torvmarkskilde.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer vanligst i forsenkninger i terrenget, gjerne ved foten av skrenter eller bakker. Vanskelig å identifisere fra flyfoto, men i åpent terreng opptrer typen ofte som små arealer eller punkter med avvikende farge både på fargefoto og infrarøde flybilder.

  • Utbredelse og forekomst

    Torvmarkskilder er vanligst i nordboreal og nedre del av lavalpin biogeografisk sone, men kan også finnes i lavlandet. Utbredelse og forekomst til kartleggingsenheten er mangelfullt kjent. Trolig forekommer den med små og spredte forekomster over store deler av landet på temmelig til ekstremt kalkrik mark.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VC02-M020-01 Litt kalkfattig til litt kalkrik torvmarkskilde langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den kan også forveksles med NA-VC03 Grunnkilde. Det samme gjelder NA-VA01 Åpen jordvannsmyr.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Kartleggingsenheten tilsvarer V4-E-4 i NiN 2.

VC02-M005-03

KA_ghi, KI_dey