-
Sirkelformet strukturmark ved havnivå. Kapp Linne, Svalbard.
Denne landformgruppen omfatter landformer der dannelsen er styrt av frostprosesser. Landformene kan bli dannet av frostprosesser som virker i dag, og de kan være bevart som fossile landformer fra kaldere perioder ved avslutningen av siste istid. Dannelsen av noen av landformene er betinget av permafrost. Utvidelsen som skjer når vann fryser til is har evnen til å sprekke fjelloverflater og å flytte løsmasser. I flatt terreng kan fryse-tinesykluser danne overflatemønster som f.eks. FL-F04 Strukturmark eller FL-01 Iskiler som også danner et polygonmønster i marka. I hellende terreng fører tyngdekraften til jordsig og dermed har prosessen en betydning for transport av materiale. Frostrelaterte landformer anses som aktive hvis de fortsatt er i bevegelse som følge av frostvirking i marka, tining av permafrosten som ligger under eller så lenge jordmassene påvirkes aktivt av frostsyklusene.
Landformene kan forekomme over hele landet, men er særlig hyppige i områder som opplever flest fryse-tinesykluser gjennom året eller har permafrost, dvs. høyfjellsområder på fastlandet og hele Svalbard.
Frostlandformene kan grovt deles i to typer, de som bare dannes i områder med permafrost (FL-F01 Iskile, Fl-F02 Pingo, FL-F03 Steinbre og Fl-F06 Termokarst) og de som dannes av fryse-tinesykluser og ikke trenger å være knyttet til permafrost (Fl-F04 Strukturmark, og Fl-F05 Sigejordstunger).
Mekanismen bak dannelsen av frostrelaterte landformer er relativt godt kjent og velbeskrevet i litteraturen. Kartlegging av dem er mer sporadisk, mens utbredelsesområdene er til en høy grad avgrenset. Det mangler en del kunnskap om hvor fort frostformer dannes og hvor raskt prosessene endres under ulike klimaforhold.
3FP Landformer knyttet til frostprosesser
Frostrelaterte landformer kan være aktive eller fossile, dvs. de kan knyttes til frostprosesser i nåtid eller fortid. Aktive frostlandformer forekommer som regel i høyfjellsområder og i arktiske miljøer. De aktive landformene er i bevegelse, de kan ha en iskjerne og er i stadig utvikling. Fossile frostlandformer mangler iskjerne eller forekommer i områder der frostvirking ikke lengre har evnen til å flytte løsmasser. Frostlandformer forekommer ofte over større områder og kan bygge opp sammensatte landformenheter med betydelig arealutsrekking.