Langstrakt tungeformet forhøyning av oppbløtt jord (oftest oppbløtt morenemateriale) som formes til valker eller tunger ved jordsig i hellende terreng.
-
Mikis van Boeckel CC BY-SA 4.0Sigejordstunger som danner et felt med karakteristiske parallelle striper. Lyngen, Troms.
-
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0Sigejordstunger i morenemateriale. Trollheimen.
-
Ivar Berthling CC BY-SA 4.0Sigejordstunger. Ryphusan, Vinstradalen i Oppdal, Trøndelag.
-
Ivar Berthling CC BY-SA 4.0Sigejordstunger. Ryphusan, Vinstradalen i Oppdal, Trøndelag.
-
Ivar Berthling CC BY-SA 4.0Sigejordstunger. Ved Ryphusan, sett mot vest. Vinstradalen i Oppdal, Trøndelag.
Sigejordstunger er landformer dannet av jord og løsmasser i skrånende terreng. Ofte opptrer sigejordstunger i grupper eller felt som er synlige på avstand som parallelle striper eller mønster på tvers av terrengets helningsretning. Ellers er sigejordstungene formet som en tunge som ligger parallelt med hellingen. Sigejordstunger dannes ved at det øverste jordlaget siger langsomt nedover en skråning (jordsig eller solifluksjon), noe som forårsakes av fryse-tinesykluser i vannmettet materiale. Når jorda begynner å tine igjen om våren eller forsommeren, skjer dette ovenfra. Smeltevannet kan da ikke drenere ned i den frosne bakken og de øverste jordlagene blir vannmettet. De vil da lett sige nedover skråningen med tyngdekraften, oppå det stabile, frosne jordlaget under. Vegetasjon på overflaten bremser bevegelsen. Dette fører til en rullebevegelse som danner tungeformen på sigejordstungen. Dette gjentas hvert år, og over tid vil sigejorda danne tungeformer som kjennetegnes ved at de har en avrundet front som gjerne er bratt i forkant.
Sigejordstunger er vanlige over tregrensa i Norge og på Svalbard, i skråninger der løsmassene har relativt stort innhold av finkornet materiale, som oftest morenemateriale.
Prosessen bak strukturmark er vel studert i litteraturen, samt utbredelsen av landformene er til en høy grad avgrenset.
Denne enheten er uendret og tilsvarer 3ML-FJ Flytjordsvalk i NiN versjon 2.3.
Tungene kan være brede og danne strukturer på tvers av skråningen, men også enkeltstående eller skilt fra hverandre. I høyfjellet kan et steinlag få samme virkning som vegetasjonsdekket. Dette kalles internasjonalt for gelifluksjon.