Da innlandsisen smeltet ned i fjell- og dalområder etter siste istid, oppstod det ofte bresjøer mellom mellom lokale og regionale vannskiller, og den gjenværende iskroppen. Hver enkelt bresjø eksisterte i et begrenset tidsrom og ble i mange tilfeller drenert når vannet kunne finne en ny vei under eller langs isen. I enkelte tilfeller skjedde slike bresjøtappinger katastrofalt når vannmassene plutselig brøt gjennom løsmasser, drenerte langs brekanten eller når vanntrykket i den oppdemte bresjøen oversteg vekten til de gjenværende brerestene. Vanntrykket kunne da løfte iskroppen, slik at bresjøen ble tappet som en rask katastrofeflom ved bresålen, også kalt en jökulhlaup som er islandsk for «isbreflom». Når en katastrofeflom renner ut fra en isbre vil den erodere med stor kraft og avsette materiale raskt. Bresjølandformer dannes følgelig som regel over en relativt kort periode, særlig de som er knyttet til tapping av bresjøer.
Bresjølandformer er kjent fra fjellområder og noen større dalfører langs hovedvannskillet i Sør-Norge, men finnes også andre steder i landet der de topografiske betingelsene lå til rette for oppdemming av bresjøer under isavsmeltingen. Det finnes også mindre bresjøer ved dagens breer som danner bresjøstrandlinjer, og som kan tappes katastrofalt.
Bresjølandformer kan deles inn i landformer knyttet til utbredelsen av en bresjø, som FL-C05 Bresjøstrandlinje, og landformer knyttet til tappingen av en bresjø, som FL-C01 Flomkanal fra bresjøtapping, FL-C02 Flombanke fra bresjøtapping, FL-C03 Flomdyne fra bresjøtapping, FL-C04 Oppskyllingsnivå fra bresjøtapping.
Bresjølandformer knyttet til tapping av dagens bresjøer er vanskelig å skille fra FL-D Elvelandformer og FL-A Breelvlandformer. Det kreves derfor oversikt over forholdene mot slutten av istiden for å koble formene til bresjøer som har eksistert. Dette er relativt enkelt når det gjelder FL-C05 bresjøstrandlinjer, men mer krevende når det gjelder flomavsetninger og flomkanaler.
Mekanismen bak dannelsen av bresjølandformer er relativt godt dokumentert for de store bresjøene. Dette gjelder særlig Nedre Glomsjø. Det er ikke systematisk kartlagt utbredelse, alder og eventuelle tappingsspor fra mindre bresjøer andre steder i landet. Utbredelsesområdet for mindre bresjølandformer er derfor ikke godt kjent.
I NiN 2.3 inngår landformen i 3KP-SL Strandlinje.
Restene etter de mest kjente bresjøene i Norge finner vi nord i Gudbrandsdalen og Østerdalen. Det skyldes at isskillet, dvs de høyeste partiene på breen lå godt sør for dagens vannskille. Den mest kjente bresjøtappingen er knyttet til dannelsen av Jutulhogget. Dette FL-A03 gjelet som ligger i Alvdal og Rendalen kommune i Hedmark, ble dannet ved tappingen av en stor bresjø som er kalt Nedre Glomsjø mot slutten av siste istid. Sporene etter denne tappingen kan følges hele veien ned til Romerike i Akershus.
De fleste bresjølandformer er fossile landformer som gamle strandlinjer og landformer knyttet til korte og voldsomme hendelser ved tapping av bresjøer under nedsmeltingen av innlandsisen.
Høgaas, F, og Longva, O (2016). Mega deposits and erosive features related to the glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, southeastern Norway. Quaternary Science Reviews 15:, 273-291. Høgaas, F, Hansen, L, Berthling, I, Klug, M, Longva, O, Nannestad, H D, Olsen, L og Romundset, A (2023). Timing and maximum flood level of the Early Holocene glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, Norway. Boreas. https://doi.org/10.1111/bor.12615