Tørrlagt flomkanal fra katastrofeflom som fant sted da en bresjø plutselig ble tappet for vann.
Kanaler som ble dannet under store flommer forårsaket av tapping av bresjøer er ofte både brede og langstrakte. Disse, nå tørrlagte flomkanalene kan finnes i terrenget langt ovenfor dagens dalbunn.
Gamle flomkanaler som oppsto under bresjøtapping er spesielt tydelige ved Rena (Åmot, Hedmark), der katastrofeflommen fra Nedre Glomsjø spredte seg utover og fylte Glomdalen.
Flomkanaler fra bresjøtapping kan forveksles med FL-A09 Smeltevannsløp, men skilles fra disse dersom kanalen med sannsynlighet kan knyttes til en katastrofeflom forårsaket av tapping av en bresjø. Det kreves en regional forståelse av isavsmeltingen og eventuelle tappinger av bresjøer, for å kunne skille mellom disse landformenhetene. Andre landformer som FL-C04 Oppskyllingsnivå fra bresjøtapping og FL-C03 Flomdyne fra bresjøtapping kan gi en indikasjon på høyeste nivå av katastrofeflommen og brukes som støtte før å avgrense landformenheten.
Flomkanaler knyttet til tappingen av enkelte store bresjøer på slutten av siste istid er godt dokumentert. Flomløp knyttet til tappinger av andre, mindre bresjøer er imidlertid ikke like godt kjent.
Høgaas, F, og Longva, O (2016). Mega deposits and erosive features related to the glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, southeastern Norway. Quaternary Science Reviews 151: 273-291.