Langstrakte og nært horisontale strandlinjer, utviklet langs en bredemt sjø.
-
Lars Erikstad CC BY-SA 4.0Bresjøstrandlinje fra en liten bresjø som ble dannet under nedsmelting av Omnsbreen ved Finse, rundt 1960.
-
Frederik Høgaas CC BY-SA 4.0Bresjøstrandlinje knyttet til Nedre Glomsjø, Alvdal.
Bresjøstrandlinjer er nær horisontale linjer i terrenget som følger utbredelsen til en forhenværende bresjø. Slike linjer kan være sammenhengende i flere kilometers lengde og svakt skråstilt som følge av ujevn landheving. Bresjøstrandlinjer dannes i løsmasser som et resultat av erosjon og re-sedimentasjon forårsaket av bølgeaktivitet i bresjøstrandsonen. Der FL-I10 strandvoller forekommer på bresjøstrandlinjene reflekterer dette kraftig bølgeaktivitet i bresjøene.
De tydeligste bresjøstrandlinjene er knyttet til Nedre Glomsjø og Store Dølasjø, i øvre deler av henholdsvis Østerdalen i Hedmark og Gudbrandsdalen i Oppland. Her kan man følge strandlinjene over lange avstander og de gir et godt grunnlag for å forstå bresjøenes utbredelse.
Bresjøstrandlinjer finnes på steder der lokale og regionale vannskiller ble blottlagt når innlandsisen smeltet ned ved slutten av siste istid. Bresjøstrandlinjer er kjent fra mange steder i Norge, for eksempel Østlandet og nord i Trøndelag. Bresjøstrandlinjer finnes også langs yngre bresjøer knyttet til dagens breer.
En bresjøstrandlinje kan være erosjonsbetinget, som en knekk i terrengprofilen, eller avsetningsbetinget, som en enkeltstående terrasse eller som en serie av linjer langs en dalside.
Bresjøstrandlinjer kan forveksles med FL-C04 Oppskyllingsnivåer fra bresjøtapping, men å kunne skille mellom dem er vanskelig. En regional forståelse nedsmeltingshistorien av innlandsisen og tapping av oppdemte bresjøer er avgjørende. Indikasjoner som serier av linjer langs en dalside og breelvdeltaer kan brukes som støtte for å avgrense FL-C05 Bresjøstrandlinjer oppskyllingsnivåer fra en bresjøbetinget katastofeflom.
I NiN 2.3 inngår landformen i 3KP-SL Strandlinje.
Mekanismen bak dannelsen av bresjøstrandlinjer er godt kjent og dokumentert. Utbredelsesområdet er relativt godt kjent, men med bruk av LiDAR oppdages det stadig nye bresjøstrandlinjer.
Bresjøstrandlinje blir også i norsk faglitteratur kalt sete, etter det lokale navnet «såttå» i Nord-Østerdalsk dialekt.
Høgaas, F, & Longva, O (2018). The Early Holocene ice-dammed lake Nedre Glomsjø in Mid-Norway: an open lake system succeeding an actively retreating ice sheet. Norwegian Journal of Geology 98: 661-675. https://dx.doi.org/10.17850/njg98-4-08