Flombanke fra bresjøtapping

FL-C02

Hovedtype

Langstrakt og ofte strømlinjeformet avsetningsform som ble dannet i en flom som fant sted da en bresjø plutselig ble tappet for vann

Flombanker fra bresjøtapping er store landformer dannet under katastofeflommer som fant sted da bresjøer plutselig ble tappet for vann. De er langstrakte i flomløpets lengderetning og kan være flere kilometer lange, flere titalls meter høye og dekket av ulike dyneformasjoner, som FL-C03 Flomdyne fra bresjøtapping, og FL-H03 Dødisgroper. Landformene dannes ved hurtig sedimentasjon i katastofeflommens løp, for eksempel på steder som ligger i le av bergknauser. Materialet i flombanker er ofte lagdelt og kan variere i kornstørrelse fra sand til store blokker.

De fleste dokumenterte flombankene fra bresjøtapping i Norge stammer fra tappingen av Nedre Glomsjø og kan ses som store landformer i Østerdalen og Glåmdalen fra Rena i Åmot, Hedmark til Magnor i Eidskog, Hedmark.

Flombankene fra bresjøtapping skiller seg fra FL-D01 Elvebanker fordi førstnevnte ofte er mye større, dannes under én hendelse og derfor som regel er en inaktiv landform. Løsmassene er også ofte grovere og store blokker er ikke uvanlig å finne i en flombanke fra bresjøtapping.

Flombanker fra tappingen av Nedre Glomsjø er godt dokumentert. Flombanker fra andre, mindre bresjøtappinger er også kjent, men det totale utbredelsesområdet er ikke godt kjent.

Høgaas, F, og Longva, O (2016). Mega deposits and erosive features related to the glacial lake Nedre Glomsjø outburst flood, southeastern Norway. Quaternary Science Reviews 151: 273-291. Regnéll, C, Mangerud, J, og Svendsen, J I (2019). Tracing the last remnants of the Scandinavian Ice Sheet: Ice-dammed lakes and a catastrophic outburst flood in northern Sweden. Quaternary Science Reviews 221. https://doi.org/10.1016/j.quascirev.2019.105862