Dyneformet avsetning knyttet til bresjøtapping. Dynene er hurtig avsatt og orientert på tvers av katastofeflommens retning.
Flomdyner er sammenhengende, brede og flere meter høye ryggformer, dannet under katastofeflommer som fant sted da en bresjø plutselig ble tappet for vann på slutten av siste istid. Flomdynene er orientert på tvers av katastofeflommens retning. Flomdyner ses ofte som serier av dyneformete rygger. Dynene består ofte av grovt, lagdelt materiale, men også sanddyner er kjent å ha blitt avsatt under slike katastofeflommer. Flomdynene dannes ved hurtig sedimentasjon, for eksempel på steder der topografiske forhold gjør at flomvannet spres utover et større område og strømhastigheten avtar.
Flomdyner er kjent fra Glåmdalen nordøst for Kongsvinger (Hedmark). Også andre dyneformete strukturer i Sørøst-Norge, som tidligere ble tolket som formet av vind (eoliske landformer), for eksempel på Lemmyra ved Kongsvinger, har vist seg å være avsatt i vann under katastofeflommer.
Flomdyner fra bresjøtapping kan enkelt forveksles med FL-O2 Flygesanddyner. Det er vanskelig å skille landformene og det kreves en forståelse av nedsmeltingshistorien og oppdemte bresjøer. Detaljerte sedimentologiske analyser og den regionale forståelsen av flomløpet til bresjøtappingen er avgjørende for å kunne dele inn landformenhetene.
Flomdyner fra tappingen av Nedre Glomsjø er godt dokumenterte. Det er ukjent om det finnes flomdyner fra tapping fra mindre oppdemte bresjøer. Utbredelsesområdet er derfor ikke godt kjent.
Hansen, L, Tassis, G, og Høgaas, F (2020). Sand dunes and valley fills from Preboreal glacial?lake outburst floods in south?eastern Norway–beyond the aeolian paradigm. Sedimentology 67: 810-848.