Hovedtypen omfatter ikke-torvdannende våtmark med sterk tilførsel av kaldt kildevann.
-
Rune Halvorsen CC BY-SA 4.0S for Stetinden, Lom, Oppland.
NA-VC03 Grunnkilde omfatter svake, ustabile og stabile kilder med mark som består av grus- eller sanddominert mineralmateriale, ofte med spredte steiner. Substratet er delvis dekt av moser og karplanter finnes spredt. Kaldt, friskt grunnvann med "kildevannsegenskaper" pipler fram eller strømmer opp gjennom marka mellom mineralkornene, fra hulrom (kanaler, sprekker, reservoarer) dypt inne i fast fjell. Kildevannsegenskapene består i (mer eller mindre) stabil tilførsel gjennom året av vann med nær konstant temperatur, innhold av oppløst oksygen og øvrig kjemisk sammensetning. Det typiske kildevannet har derfor nesten samme temperatur året rundt, nær årsmiddeltemperaturen på stedet. I lavlandet i Sør-Norge er årsmiddeltemperaturen og kildevannstemperaturen 5–7 °C. I høyfjellet er årsmiddeltemperaturen under 0 °C og kildevannstemperaturen 2–4 °C. Artsutvalget i NA-VC03 Grunnkilde omfatter de relativt få, spesialtilpassete artene av moser og karplanter som er typiske for NA-VC02 Torvmarkskilde, for eksempel kildemoser Philonotis spp., kaldnikke Pohlia wahlenbergii, bekkevrangmose Ptychostomum presudotriquetrum og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum. I tillegg forekommer en rekke andre arter, først og fremst arter med tyngdepunkt på mineraljord som synes å dra fordel tilførselen av friskt vann. Eksempler er rødmesigmose Blindia acuta og bekkesildremose Dichodontium pellucidum. Grunnkilder er primærhabitat for flere arter som er vanlige på sterkt endret mark, for eksempel blåkoll Prunella vulgaris, krypsoleie Ranunculus repens og hestehov Tussilago farfara. Hovedtypen forekommer ikke bare i distinkte kildeframspring, men også på mineraljord langs bekker og elver med relativt stabil vannføring. Elvekantvegetasjon med kildepreg er et resultat av at rasktstrømmende elvevann i noen grad kan ha de samme egenskapene som vi finner hos kildevann – med hensyn til stabilitet, oksygeninnhold og kjemisk innhold. Elvevann består imidlertid av en blanding av vann med ulike opphav, med en temperatur som varierer med årstidene. Elvekanter har derfor bare unntaksvis sterkere kildevannspreg enn LM-KI_d svak kilde. Grunnkilder kan ha busksjikt, for eksempel av vier-arter Salix spp., eller spredt forekomst av klynger av mer eller mindre vekstbegrensete trær, f.eks. gråor Alnus incana eller istervier Salix pentandra. Ettersom slike marginalt tresatte arealer knapt får skogsmarkspreg, skal også grunnkilder med trær tilordnes NA-VC03 Grunnkilde.
NA-VC03 Grunnkilde omfatter kilder, det vil si våtmarker med LM-KI Kildevannspåvirkning minst LM-KI_d svak kilde, som ikke også er sterkt snøleiepreget (LM-SV_c Snødekkebetinget vekstsesongreduksjon: seint snøleie), med mark der grus eller annet mineralmateriale som delvis er kolonisert av moser. Torvakkumulering finner ikke sted.
NA-VC03 Grunnkilde øker i frekvens mot høyden, og har forekomsttyngdepunkt fra nordboreal til mellomalpin bioklimatisk sone. Hovedtypen er også vanlig i mellomarktisk sone på Svalbard. Den største tettheten av grunnkilder finner vi like under vendepunktet i nokså bratte U-dalssider, der terrenget begynner å flate ut under dalsidas bratteste parti. På avstand kan rekker av kilder (kildehorisonter) ses som horisontale striper av intenst grønne flekker som skyldes kaldnikke og kildemoser.
NA-VC03 Grunnkilde deles, som "søstertypen" NA-VC02 Torvmarkskilde, inn i 5 grunntyper på grunnlag av variasjon langs to miljøvariabler:
LM-KA Kalkinnhold (vLKM): Denne miljøgradienten er delt i tre hovedtypetilpassete trinn – litt kalkfattig til svakt intermediær (LM-KA_cd), sterkt intermediær til litt kalkrik (LM-KA_ef) og temmelig til ekstremt kalkrik (LM-KA_ghi) – og spenner over pH-intervallet fra noe under 5,0 til 8,0. Kildevannets "friskhet" gjør at utpreget kalkfattig mark (LM-KA_b og lavere) mangler.De aller fleste planteartene som vokser i kilder har klare preferanser med hensyn til kalkinnhold. De mest kalkfattige grunnkildene (KA_cd) kan, foruten kaldnikke Pohlia wahlenbergii og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum, også inneholde arter som bekkesildremose Dichodontium pellucidum, blodnøkkemose Sarmentypnum sarmentosum og kildetvebladmose Scapania uliginosa. Artstilfanget øker med økende kalkinnhold. Kalkrike kilder kjennetegnes ved forekomst av karplantearter som f.eks. sotstarr Carex atrofusca, fjellsnelle Equisetum variegatum, trillingsiv Juncus triglumis, kastanjesiv Juncus castaneus, gulsildre Saxifraga aizoides og moser som f.eks. kildekalkmose Cratoneuron filicinum og bekkehoggtann Tritomaria polita.
LM-KI Kildevannspåvirkning (bLKM): Denne miljøgradienten skiller mellom svak og ustabil kilde (LM-KI_de) og stabil (eustatisk) kilde (LM-KI_y). Stabile grunnkilder kjennetegnes ved konstant vannframspring. Med avtakende kildevannspåvirkning (LM-KI_de), for eksempel mot kanten av store, stabile kilder, øker innslaget av arter med tyngdepunkt i andre natursystemer, for eksempel NA-VA01 Åpen jordvannsmyr og kildevannspåvirket fastmark (NA-TA03 Arktisk-alpin hei og eng og NA-TB01 Fastmarksskogsmark, det vil si høgstaudeeng og høgstaudeskog).
NA-V03 Grunnkilde inneholder lite variasjon som er beskrevet og forstått, i tillegg til variasjonen som ligger til grunn for grunntypeinndelingen. Ingen oLKM er derfor angitt for hovedtypen.
NA-VC02 Torvmarkskilde og NA-VC03 Grunnkilde De to hovedtypene av kilder skiller seg med hensyn til torvproduksjon: prinsippene for hovedtypeinndelingen av våtmarkssystemer tilsier at torvproduserende og ikke-torvproduserende systemer skal skilles på hovedtypenivå. Torvmarkskilder kan ha inntil meterdjup mineraljordsblandet torv, men torvlaget kan også bestå av ei relativt tynn mosematte som dekker et vannfylt hulrom. Marka i den typiske grunnkilden består derimot av grus- eller sanddominerte sedimenter, ofte med spredte steiner, som delvis er dekt av moser og med spredte karplanter. Alle overganger mellom de to hovedtypene finnes, også mosaikkartete blandinger. Alle arter som kan finnes i NA-VC02 Torvmarkskilde kan også finnes i NA-VC03 Grunnkilde, men vekslingen mellom mineralmateriale, ofte med varierende kornstørrelse, mosematter og moseputer, gjør at grunnkildene har et langt større nisjemangfold og derfor et betydelig innslag av arter med tyngdepunkt i andre natursystem-typer, for eksempel overrislet nakent berg.
NA-VC03 Grunnkilde og NA-VC04 Våt- og kildesnøleie Disse to ikke-torvproduserende hovedtypene glir gradvis over i hverandre. Minstekravet for tilordning til NA-VC03 Grunnkilde er LM-KI Kildevannspåvirkning minst LM-KI_d svak kilde. Endetrinnet, LM-KI_y stabil kilde, skal alltid tilordnes NA-VC03 Grunnkilde, også når kilden omgis av seine eller ekstreme snøleier (LM-SV_cdef). Dersom vannutstrømingen er stor nok til at kilden har åpent vannspeil gjennom hele vinteren, vil artssammensetningen mangle snøleiepreg sjøl om den omgis av snøleier (se f.eks. Dahl 1957). For LM-KI_de svak og ustabil kilde skal grensa mellom hovedtypene trekkes slik at kombinasjonen LM-SV_ab moderat snøleie og LM-KI_de svak og ustabil kilde tilordnes NA-VC03 Grunnkilde og kombinasjonen LM-SV_cdef seint og ekstremt snøleie utløser tilordning til NA-VC04 Våt- og kildesnøleie.
NA-VC03 Grunnkilde og NA-VC05 Permafrost-våtmark Grensa mellom disse hovedtypene trekkes mellom våtmarker med svært klar kildevannspåvirkning og svak kilde (henholdsvis LM-KI_c og LM-KI_d). Overgangen er gradvis og må trekkes på grunnlag av artslister.
NA-VC03 Grunnkilde utgjør halvdelen av NiN 2.3-hovedtypen V4 Kaldkilde, betinget av LKM-en KT Kildetype, basisklassen KT?a Grunnkilde.
Kilder er inkludert i flere av de store vegetasjonsmonografiene, og den generelle kunnskapen om naturtypen er brukbar. Det foreligger imidlertid ingen grundige vegetasjonsøkologiske spesialundersøkelser av kilder fra Norden, og grunntypeinndelingen er usikker.
