Klart kalkrik grunnkilde

map VC03-M005-03

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter kilde med svak eller ustabil kildevannstilførsel som er uten torvdannelse. Den er preget av grus og sand med moser og spredte karplanter og er knyttet til temmelig til ekstremt kalkrik mark.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

Kartleggingsenheten omfatter grunne kilder uten torvdannelse. Kilder er oppkommer eller grunnvannsframspring der vanntilførsel og vanntemperatur er mer eller mindre stabil gjennom året. Kildevannet kommer fra hulrom i fast fjell og har temperatur nær årsmiddeltemperaturen på stedet. Vannet er også friskt oksygen- og mineralnæringsrikt. Kildene dekker vanligvis svært små arealer. De er vanligst i nordboreal til mellomalpin biogeografisk sone, og forekommer også i mellomarktisk sone på Svalbard. De kan også finnes spredt i lavlandet. Ofte forekommer de like under vendepunktet i lier i U-daler, der terrenget begynner å flate ut.

Grunnkilder er preget av grus- og sanddominert mineralsubstrat med spredte steiner. Mosedekket er mindre omfattende enn i torvmarkskilder og karplanter forekommer spredt. Flere av de samme artene som finnes i torvmarkskilder forekommer også i grunnkilder. I tillegg inngår en del arter som har tyngdepunkt på mineraljord. Eksempler er rødmesigmose Blindia acuta, bekkesildremose Dichodontium pellucidum og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum. Kartleggingsenheten er vanligst ved kildeframspring, men kan også forekomme på mineraljord langs elve- og bekkekanter med stabil vannføring. Kartleggingsenheter kan inneholde arter fra VC03-M005-01 Litt kalkfattig til svakt intermediær svak eller ustabil grunnkilde og VC03-M005-02 Sterkt intermediær til litt kalkrik grunnkilde. I tillegg inngår flere klart kalkkrevende arter. Kartleggingsenheten er derfor mer artsrik enn kalkfattigere grunnkilder. Eksempler er sotstarr Carex atrofusca, fjellsnelle Equisetum variegatum, trillingsiv Juncus triglumis, kastanjesiv Juncus castaneus, gulsildre Saxifraga aizoides og moser som for eksempel kildekalkmose Cratoneuron filicinum og bekkehoggtann Tritomaria polita.

  • Identifisering

    Kartleggingsenheten forekommer vanligst i forsenkninger i terrenget, gjerne ved foten av skrenter eller bakker. Vanskelig å identifisere fra flyfoto, men i åpent terreng opptrer typen ofte som små arealer eller punkter med avvikende farge både på fargefoto og infrarøde flybilder.

  • Utbredelse og forekomst

    Grunnkilder dekker vanligvis svært små arealer. De er vanligst i nordboreal til mellomalpin biogeografisk sone, og forekommer også i mellomarktisk sone på Svalbard. De kan også finnes spredt i lavlandet. Utbredelse og forekomst til kartleggingsenheten er mangelfullt kjent. Utbredelse og forekomst til kartleggingsenheten er mangelfullt kjent. Trolig forekommer den med små og spredte forekomster over store deler av landet på temmelig til ekstremt kalkrik mark.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst VC03-M005-02. Den kan også forveksles med NA-VC02 Torvmarkskilde, særlig NA-VC03-M005-03 Temmelig til ekstremt kalkrik torvmarkskilde. Den kan også forveksles med NA-VC04 Våt- og kildesnøleie og NA-VC05 Permafrost-våtmark. Det er gradvise overganger mot disse to hovedtypene. Se utfyllende forklaring under forvekslingsenheter under hovedtypen.

Kartleggingsenheten omfatter V4-C-3 i NiN 2.