Klart kalkrik grunnkilde

Kartleggingsenheten omfatter grunne kilder uten torvdannelse. Kilder er oppkommer eller grunnvannsframspring der vanntilførsel og vanntemperatur er mer eller mindre stabil gjennom året. Kartleggingsenheten omfatter variasjon i kildevannsstyrke fra svake kilder til stabile (eustatiske) kilder. Kildevannet kommer fra hulrom i fast fjell og har temperatur nær årsmiddeltemperaturen på stedet. Vannet er også friskt oksygen- og mineralnæringsrikt. Siden kildevannet byttes ut hele tiden, tilføres et kildevannspåvirket areal stadig nytt mineralnæringsrikt vann. Kildene dekker vanligvis svært små arealer. De er vanligst i nordboreal til mellomalpin biogeografisk sone, og forekommer også i mellomarktisk sone på Svalbard. De kan også finnes spredt i lavlandet. Ofte forekommer de like under vendepunktet i lier i U-daler, der terrenget begynner å flate ut.

Grunnkilder er preget av grus- og sanddominert mineralsubstrat med spredte steiner. Mosedekket er mindre omfattende enn i torvmarkskilder og karplanter forekommer spredt. Flere av de samme artene som finnes i torvmarkskilder forekommer også i grunnkilder. I tillegg inngår en del arter som har tyngdepunkt på mineraljord. Eksempler er rødmesigmose Blindia acuta, bekkesildremose Dichodontium pellucidum og vrangnøkkemose Sarmentypnum exannulatum. Kartleggingsenheten er vanligst ved kildeframspring, men kan også forekomme på mineraljord langs elve- og bekkekanter med stabil vannføring. Kartleggingsenheter kan inneholde arter fra VC03-M020-01 Litt kalkfattig til litt kalkrik grunnkilde. I tillegg inngår flere klart kalkkrevende arter. Kartleggingsenheten er derfor mer artsrik enn kalkfattigere grunnkilder. Eksempler er sotstarr Carex atrofusca, fjellsnelle Equisetum variegatum, trillingsiv Juncus triglumis, kastanjesiv Juncus castaneus, gulsildre Saxifraga aizoides og moser som for eksempel kildekalkmose Cratoneuron filicinum og bekkehoggtann Tritomaria polita.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer vanligst i forsenkninger i terrenget, gjerne ved foten av skrenter eller bakker. Vanskelig å identifisere fra flyfoto, men i åpent terreng opptrer typen ofte som små arealer eller punkter med avvikende farge både på fargefoto og infrarøde flybilder.

• Utbredelse og forekomst

  Grunnkilder dekker vanligvis svært små arealer. De er vanligst i nordboreal til mellomalpin biogeografisk sone, og forekommer også i mellomarktisk sone på Svalbard. De kan også finnes spredt i lavlandet. Utbredelse og forekomst til kartleggingsenheten er mangelfullt kjent. Trolig forekommer den med små og spredte forekomster over store deler av landet på temmelig til ekstremt kalkrik mark.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VC03-M020-01 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den kan også forveksles med NA-VC02 Torvmarkskilde, NA-VC04 Våt- og kildesnøleie og NA-VC05 Permafrost-våtmark. Det er gradvise overganger mot disse hovedtypene. Se utfyllende forklaring under forvekslingsenheter under hovedtypen.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter V4-E-2 i NiN 2.