Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Landformer chevron_right Torvmarksmassiv chevron_right Flommyrtorvmassiv

Flommyrtorvmassiv

TM-D

Hovedtypegruppe

Flommyrtorvmassiv kjennetegnes av periodevis tilførsel av vann gjennom flommer i elver og innsjøer, eller gjennom påvirkning av tidevann. Flom gir mekanisk forstyrrelse og tilfører sedimenter til myra, men påvirker også gjennom å endre kjemien i torva. Torvmassivenhetene TM-D01 Innsjøflommyr, TM-D02 Elveflommyr og TM-D03 Saltflommyr inngår her.

Skillet mellom minerogen og ombrogen markvæte er fundamentalt, og dette er grunnlaget for å skille mellom minerogene torvmassivgrupper på den ene siden, og ombrogene torvmassivgrupper på den andre siden. De minerogene torvmassivgruppene skiller vi fra hverandre på bakgrunn av forskjeller i vannets opphav og bevegelse, og felles for flommyrtorvmassiv er at de har periodevis tilførsel av vann gjennom flommer i elver og innsjøer (limnogen markvæte), eller tilføres vann gjennom påvirkning av tidevann (thalassogen markvæte).

Flommyrtorvmassiv er relativt vanlig og finnes over hele landet, men har ingen klar geografisk eller bioklimatisk fordeling. Flommyr er vanlig i Europa og andre deler av verden.

Det er tre torvmassivenheter i gruppa flommyrtorvmassiv, og disse er TM-D01 Innsjøflommyr, TM-D02 Elveflommyr og TM-D03 Saltflommyr. TM-D03 Saltflommyr skiller seg klart fra de andre enhetene ved at den tilføres saltvann. Elveflomvann og innsjøflomvann vil kunne ha ulik vannkjemi, og forskjeller i energien i vannet resulterer i ulik forstyrrelseseffekt og ulik kornstørrelse på materialet som avsettes. I praksis skilles TM-D01 Innsjøflommyr og TM-D02 Elveflommyr på om de ligger ved en innsjø eller ei elv, men det kan være deler av vassdrag der dette skillet er utydelig.

Aktuelle forvekslingsenheter er i første rekke TM-B Soligene torvmassiv og TM-D Flommyrtorvmassiv, men også NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump og NA-TE03 Åpen flomfastmark kan være lett å forveksle. Flommyrene skilles fra både de topogene og soligene myrene på at de tilføres vann fra innsjøer, elver eller bekker, eller saltvann som kommer inn med tidevannet. Langs kanten av innsjøer kan enheten være vanskelig å avgrense mot tilgrensende areal med fastmark (NA-TE03 Åpen flomfastmark) eller ferskvann (NA-LB01 Helofytt-ferskvannssump). Utvalget av karplanter i flommyr kan ha store likhetstrekk med det en finner i disse hovedtypene, men som skiller seg fra flommyr ved ikke å ha torv.

Denne enheten er ny i NiN versjon 3.

Elveland, J. (1976). Myrar på Storön vid Norrbottenskusten. Wahlenbergia 3: 1-274.Elveland, J. (1981). Vegetational changes in seashore fens at Storön, Norrbotten, N Sweden, during the period 1970-1980. Wahlenbergia 7: 17-31.Joosten, H. og Clarke, D. (2002). Wise use of mires and peatlands: Background and principles including a framework for decision-making. International Mire Conservation Group and International Peat Society, Saarijärvi. 304 s.Joosten, H., Tanneberger, F. og Moen, A. (red.) (2017). Mires and peatlands of Europe. Status, distribution and conservation. E. Schweizerbart’sche Verlagsbuchhandlung, Stuttgart. 780 s.Moen, A. (1983). Myrundersøkelser i Sør-Trøndelag og Hedmark i forbindelse med den norske myrreservat-planen. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1983-4: 1-138.Sjörs, H. (1948). Myrvegetation i Bergslagen. Acta Phytogeographica Suecica 21: 1-299.