Skyve-foldebeltelandformer

Når fjellkjeder dannes, en prosess som kalles orogenese, blir ulike lag og enheter av bergarter foldet og skjøvet sammen. Det dannes nye enheter og strukturer av bergartslag som er dannet på helt ulike steder og på ulike tider. Dette skjer gjerne i områder der jordskorpen presses sammen, med andre ord komprimeres i forbindelse med jordskorpens platebevegelser. Over lang tid og, eller ved høye temperaturer kan bergarter bøyes, slik at opprinnelig vannrette bergartslag foldes. Dette kalles folding. Slik folding er en plastisk deformasjon av bergartslagene. Hvis det forekommer brudd mellom enheter og noen enheter skyves oppå og innover andre bergartslag langs slake skyvesoner eller skyveforkastninger, kalles dette skyving. I Norge har vi spor etter en rekke fjellkjededannelser, men den siste som kalles den kaledonske fjellkjeden, har størst betydning for dagens landskap. Landformene i denne gruppen er knyttet til prosesser som skjedde for rundt 400 millioner år siden da den amerikanske og grønlandske kontinentalplaten kolliderte med den europeiske og asiatiske platen. De danner viktige landformer i norsk natur siden de strukturene som ble dannet har lagt sterke føringer for dagens landskap gjennom senere erosjonsprosesser.