Dekkerestfjell

FL-K01

Hovedtype

Mer eller mindre frittliggende fjell omgitt av lavere terreng der grensen mellom lavere og høyere terreng defineres av en skyveforkastning

Under fjellkjededannelser ble eldre bergarter skjøvet oppå yngre bergarter langs lange, slake forkastninger. I de tilfellene der de overskjøvne bergartene er hardere enn de underliggende, har erosjon noen steder resultert i markerte fjell som består av gjenstående rester av skyvedekkene, atskilt fra de underliggende enheter og lavere terreng av skyveforkastninger. Slike rester av overskjøvne bergarter kalles på engelsk for "klippe". Brattkanten som avgrenser dekkerestfjellene kalles dekkekant.

Vi finner landformen i all hovedsak i tilknytning til skyvebeltene fra den kaledonske fjellkjeden. Der landformen er særlig godt utviklet er de eldre, krystalline og harde bergarter skøvet over yngre bergarter med lavere hardhet.

Det kan være lett å forveksle dekkerestfjell med andre restfjell som FL-I04 Kystrestfjell. Kan også forveksles med FL-J04 Platåfjell. Det er viktig å dokumentere at a) eldre berg er skjøvet over yngre, og b) det finnes en markert skyvesone i bunnen av brattkanten.

Vi har god kunnskap om og dokumentasjon av geologien knyttet til denne landformen, men detaljer om deres utbredelse er ikke så godt kjent og dokumentert.

Landformen erstatter 3IK-GL Glintrand i NiN 2.3. Glintrand er et annet navn for dekkekant.

I Norge er Hårteigen og Hallingskarvet gode eksempler på slike dekkerestfjell. De er begge resultat av at dype, krystalline bergarter ble skjøvet oppå og innover mykere og yngre bergarter. Siden har erosjonen isolert dem fra hverandre og skapt restfjell.

Dekkerestfjell kan variere fra frittstående, tydelige restfjell til større fjellmassiv. Skyveforkastninger kan også være skråstilt, og vi kan få fjell som har dekkekant bare på en side. I slike tilfeller benyttes ikke dekkerestfjell, men fjell med dekkekant.