Hovedtypen omfatter sirkulerende innsjøvannmasser i en oppdemt elv, hvor det fortsatt ikke er etablert en fullstendig næringskjede med krepsdyrplankton.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Nye innsjøvannmasser i elvemagasinet i Gudbrandsdalslågen ved Rosten i Dovre kommune (0,1 km2, største dybde ca. 18 m). Rosten, Dovre , Oppland.
Hovedtypen NA-FM01 Nye innsjø-vannmassesystemer omfatter økosystemer i vannmasser som har fått fysiske egenskaper (gjennomstrømningshastighet, etc.), artssammensetning og økologisk funksjon irreversibelt endret gjennom tiltak som for eksempel vassdragsregulering. Det nye bassenget vil ofte ha sin opprinnelse i en elvestrekning hvor det etableres et magasin, dvs. en ny innsjø. Den nye vannmassen vil da bestå av elvevann som «fanges» bak en demning eller i et nyanlagt basseng. Nye vannmasser kan være lagdelt og fullsirkulerende (mono- eller dimiktisk) eller ikke lagdelt og fullsirkulerende (polymiktisk). Fullsirkulerende vannmasser betyr at det minst en gang per år skjer en fullstendig omrøring av vann fra ulike dyp, som blant annet fører oksygenrikt overflatevann ned i de dypeste delene av innsjøen. NA-FM01 kan inneholde eller mangle fisk. Nye innsjøvannmassenesystemer vil tilhøre hovedtypen NA-FM01 helt til det har etablert seg en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton og artssammensetningen er i dynamisk likevekt med miljøforholdene på stedet, det vil si at ettersuksesjonsstadiet er nådd. Dette skjer ofte innenfor en tidsramme på 15–20 år. Da kjennetegnes vannmassesystemet i det nye bassenget ved plante- og dyresamfunn som er typiske for sirkulerende innsjøvannmassesystemer, med pelagiske, aktivt svømmende (nekton) og passivt flytende arter (plankton), samt organismer som lever i og på vannoverflata (neuston). Det sirkulerende innsjøvannmassesystemet er da et delvis lukket system.
NA-FM01 Nye innsjø-vannmassesystemer kan forekomme i alle nylig regulerte elver eller bekker på fastlandet.
For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.
Hovedtypen NA-FM01 Nye innsjø-vannmassesystemer kan i den første tiden etter regulering forveksles med alle typer lite endrete innsjøvannmasser. Overgangen fra NA-FM01 til et ettersuksesjonsstadium av en lite endret hovedtype tar vanligvis 15–20 år.
Hovedtypen NA-FM01 Nye innsjø-vannmassesystemer omfatter vannmasser i en ny innsjø som har oppstått etter oppdemming (regulering) av ei elv, og hvor det fortsatt ikke har etablert seg en fullstendig næringskjede som inneholder krepsdyrplankton. Teknisk sett er hovedtypen definert av et såkalt prosessunderkategori-kriterium som sier at endrete vannmassesystemer som er betinget av kronisk fysisk påvirkning skal utgjøre en egen hovedtype.
Hovedtypen NA-FM01 Nye innsjø-vannmassesystemer er delt i åtte grunntyper, for alle kombinasjoner av hovedtypetilpassete klasser eller trinn for tre variabler, hvorav to miljøvariabler og én variabel for strukturerende og funksjonelle artsgrupper: LM-KA Kalkinnhold (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: kalkfattig (LM-KA_abcd, < 4 mg Ca/l) og kalkrik (LM-KA_efghi, > 4 mg Ca/l). LM-HY Hydrodynamisk regime (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede klasser: polymiktiske innsjøvannmasser (LM-HY_A) og mono- eller dimiktiske innsjøvannmasser (LM-HY_B). SA-FS Fiskesamfunnskompleksitet (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt inn i to hovedtypetilpassede klasser: fisketomme elvevannmasser (SA-FS_0) og elvevannmasser med fisk (SA-FS_ABCD).
Denne enheten er uendret og tilsvarer F9 Nye innsjø-vannmasser i NiN versjon 2.3.
Noe empiriske data finnes.
Sammenhenger mellom vannforekomststørrelse og sirkulasjonssystem Som en praktisk tilnærming ved kartlegging, kan størrelsen på innsjøen, som kommer til uttrykk gjennom LM-SM Vannforekomststørrelse, brukes som en indikator på om sjøen kan være sjiktet eller ikke. Innsjøer med areal over 5 km2 er definert som stor sjø (LM-SM_b). Innsjøer med areal mellom 0,5 km2 og 5 km2 (LM-SM_c) er definert som en middels stor sjø. De store innsjøene og de middels store innsjøene er vanligvis sjiktet og er dypere enn 15 m. Vannmassene tilhører da NA-FA01 Lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer eller NA-FB01 Lagdelte, fullsirkulerende innsjø-vannmassesystemer. Innsjøer som har et areal mellom 0,05 km2 og 0,5 km2 (LM-SM_d) er her definert som liten sjø. Disse vil kunne være sjiktet hvis de er relativt godt skjermet for vind og er dype. Innsjøer som ligger vindutsatt ved kysten eller over tregrensa, vil ofte ikke være sjiktet, og vannmassene tilhører da NA-FA02 Ikke lagdelte, fullsirkulerende, naturlig fisketomme innsjø-vannmassesystemer eller NA-FB02 Ikke lagdelte innsjø-vannmassesystemer. Vannforekomster som er mellom 0,005 og 0,05 km2 (LM-SM_e), er her definert som stort tjern, mens vannforekomster mellom 500 og 5 000 m2 (LM-SM_f) er definert som lite tjern. Vannforekomster med areal under 500 m2 betegnes dam (LM-SM_g) eller pytt (LM-SM_hi). Tjern, dammer og pytter er i utgangspunktet ikke sjiktet og skal regnes til polymiktiske innsjøer dersom det ikke finnes målinger som indikerer noe annet (NA-FA02 eller NA-FB02). Det er altså bare de små innsjøene (LM-SM_d) som ikke lar seg tilordne NA-FA01/NA-FB01 (lagdelt fullsirkulerende) eller NA-FA02/NA-FB02 (ikke lagdelt) på grunnlag av størrelse og dyp.