Hovedtypen omfatter vannmassesystemer på breoverflater og på polar havis
-
Smådammer på Larsebreen ved Longyearbyen. Longyearbyen, Svalbard.
Hovedtypen NA-FC05 Limniske vannmassesystemer på isoverflate omfatter vannmasseøkosystemene i dammer og små innsjøer på isflater. Disse inneholder et spesielt økosystem dominert av bakterier, alger og små virvelløse dyr som hjuldyr Rotifera, bjørnedyr Tardigrada og midd Acari.
NA-FC05 Limniske vannmassesystemer på isoverflate forekommer i dammer og små innsjøer på isflater i polare strøk, det vil si på breer på Svalbard og på polar havis. Hovedtypen forekommer også trolig på isbreer på Fastlands-Norge.
For denne hovedtypen er det ingen miljøvariabler (oLKM-er) som beskriver ytterligere variasjon.
Ingen
NA-FC05 Limniske vannmassesystemer på isoverflate Hovedtypen er entydig definert av LM-IT_A isbunn , en basisklasse for miljøvariabelen LM-IT Istilknytning.
NA-FC05 Innsjø-isbunn er delt inn i to grunntyper basert på variasjon innenfor én miljøvariabel: LM-SN Snø og istype (vLKM):* For denne hovedtypen er variabelen delt inn i de to hovedtypetilpassede trinnene basert på basistrinn: breoverflate-innsjøbunn (LM-SN_BC) og polar havis overflate-innsjøbunn (LM-SN_D).
Hovedtypen er ny i NiN 3.
Observasjoner og noe dokumentasjon fra Svalbard. Kunnskapen om typen på fastlandet i Norge er mangelfull.
Den flytende overgangen mellom vannmassesystemer og bunnsystemer på is Variasjonen i substrategenskaper over kort tid gjør det vanskelig å trekke ei klar grense mellom innsjøvannmassesystemer, innsjøbunnsystemer og terrestriske snø- og issystemer. Variasjonen i såkalte kryokonitt-hull vil sannsynligvis omfatte både klart terrestrisk og klart limnisk natur. Kryokonitt, eller isstøv, er finpartikler sammensatt av små bergpartikler, sot og bakterier, som finnes på snø og isbreer. På grunn av sin mørke farge, akkumulerer isstøv varme og bidrar dermed til smelting av isoverflaten. Derfor finnes slikt isstøv gjerne i små groper med smeltevann. Diameteren på kryokonitt-hullene kan variere fra noen få cm til om lag 1 m, og de kan bli opptil 0,5 m dype. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det forekommer større dammer med slik opprinnelse. De fleste kryokonitt-hull har kort levetid, fra dager til måneder, men fra Antarktis er det vist at enkelt kryokonitt hull kunne eksistere i flere år. '-Livet i is-vannmsassesystemene Is-vannmassesystemene domineres av bakterier, alger og små invertebrater som hjuldyr, bjørnedyr og midd. Faunaen som er funnet i kryokonitt-hull regnes ofte som limnisk, men er i liten grad funnet i limniske systemer i umiddelbar nærhet til breene. Flere av artene av bjørnedyr som er registrert på Svalbard anses som endemiske, men siden bjørnedyr generelt er dårlig undersøkt, er det ikke mulig å utelukke at disse har en større geografisk utbredelse. Det er vist at kryokonitt-hull har en høy diversitet av bakterier, arkebakterier og encellede alger som ikke er beskrevet fra andre økosystemer, og at det er snakk om geografisk distinkte økosystem. Vi kan likevel ikke utelukke at disse organismene også finnes i vannfilmen på overflaten av isbreene da dette er dårlig undersøkt. Det er ikke avklart hvordan organismene som i isdammer fordeler seg på bunnen (bentiske) og vannmassene (pelagiske).
Zawierucha, K., Kolicka, M., Takeuchi, N., & Kaczmarek, Ł. (2015). What animals can live in cryoconite holes? A faunal review. Journal of Zoology, 295(3), 159-169.