Hovedtypen omfatter innsjø-vannmassesystemer med klart preg av naturlig eutrofiering, fortrinnsvis på grunn av tilførsel av næringsrikt avrenningsvann fra landområdene omkring.
-
Børre K. Dervo CC BY-SA 4.0Limniske vannmasser i en dam på Selvær preget av naturlig gjødsling fra trekkende hvitkinngås *Branta leucopsis*. Selvær, Træna, Nordland.
NA-FC03 Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling omfatter naturlig eutrofierte ferskvannsvannmassesystemer, det vil si som er preget av ekstra tilførsel av næringsstoffer. Den ekstra tilførselen av næringsstoffer kommer hovedsakelig fra fugl. Slike vannmassesystemer finnes i små innsjøer eller dammer som ligger tett opp til kolonier av hekkende fugl som henter næring fra områder utenfor innsjøen eller dammen, f.eks. sjøfugl som fanger fisk, og bringer det til hekkeplassen. Vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling finnes også på steder som blir besøkt av store flokker av rastende fugl, f.eks. gjess, under vår og høsttrekket. Tilførsler av overflatevann med oppløst avføring fra fugl er årsak til det høye innholdet av næringssalter i innsjøens vannmasser og bunnsystemer. Bidraget av næringsstoffer fra fuglene skyldes dels avrenning fra hekkeplassene, dels fuglens transport av næring mellom sjøen og reirplassen i fuglefjell. Tilførslene av næringssalter som nitrogen og fosfor er vesentlig høyere enn den naturlige bakgrunnsverdien. Spesielt innholdet av nitrogen kan være høyt. Innholdet av næringssalter kan forbli høyt i flere tiår etter at eutrofieringen eventuelt opphører. Artssammensetningen i NA-FC03 har høyere biomasse enn ellers sammenliknbare innsjø-vannmasser og inneholder arter med større krav til næringstilgang enn i nærliggende innsjøer og dammer uten slik næringspåvirkning. Artssammensetningen inneholder en blanding av arter som er typisk for vannmassesystemer uten preg av naturlig gjødsling og arter som begunstiges av den økte næringsstofftilgangen.
NA-FC03 Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling finnes i små innsjøer og dammer som ligger tett opp til fuglefjell, er hekkeplasser for gjess på Svalbard, eller som ligger ved kysten langs trekkruten til bla. gjess. Dette er innsjøer og dammer som gjerne finnes i områder soovedtTypen er vanligst på Svalbard.
For denne hovedtypen kan én miljøvariabel (oLKM) brukes til å beskrive variasjonen i større detalj: LM-KA Kalkinnhold kan brukes til å beskrive variasjon i pH og mineralnæringsstoffer.
NA-FC03 Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling og NA-FM02 Innsjø-vannmassesystemer preget av kronisk fysikalsk-kjemisk påvirkning NA-FC03 er betinget av naturlig gjødsling, mens NA-FM02 er betinget av menneskebetinget eutrofiering. Overfladisk kan de to vannmassesystemene ha nokså like kjemiske vannegenskaper, og det er først og fremst årsaken til eutrofieringen som skiller de to typene. Vannmassesystener i dammer tilhører NA-FC03 så lenge innholdet av næringssalter er høyere enn den naturlige bakgrunnsverdien og dette gjenspeiles i artssammensetningen.
Hovedtypen NA-FC03 Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling er definert av LM-NG Naturlig gjødsling, minst basistrinnet LM-NG_b klart naturlig gjødslingspreget.
NA-FC03 Limniske vannmassesystemer preget av naturlig gjødsling er delt i to grunntyperpå grunnlag av variasjonen innenfor én miljøvariabel: LM-NG Naturlig gjødsling (bLKM): For denne hovedtypen er variabelen delt i to hovedtypetilpassede trinn: markert naturlig gjødslingspreget limniske vannmasser (LM-NG_bc) og svært sterkt og disruptivt naturlig gjødslingspreget limniske vannmasser (LM-NG_dy).
Hovedtypen er ny i NiN 3.
Observasjoner og noe dokumentasjon fra Svalbard.