Hovedtypen omfatter torvakkumulerende våtmark som oppstår etter naturlig forsumping av tidligere fastmark.
Det aller meste av torvmarksarealet i Norge startet som forsumpet fastmark. Mange ulike prosesser kan føre til forsumping av tidligere veldrenert mark. Den vanligste underliggende årsaken til ny forsumping er sannsynligvis endring til et kjøligere og/eller mer nedbørrikt fuktighetsklima. Paleoøkologiske undersøkelser har vist at etter siste istid har etablering av ny våtmark gått i bølger som følger klimavariasjonen. Men et fuktigere klima er ikke nok. Hadde det vært det, ville hele Vestlandet vært forsumpet. For at forsumping skal skje, må det også finnes lokale dreneringshindere i form av mer eller mindre ugjennomtrengelige jordlag, for eksempel sjikt som er sammenkittet av utfelte humusstoffer eller jernforbindelser. Det kan vi for eksempel finne i bunnen av dødisgroper og i velutviklete podsolprofiler. Forsumping kan også skje spontant uten forutgående redusert sjøldrenering, for eksempel etter plutselige forstyrrelser som når en bekkedal demmes opp av bever, død ved eller liknende og demningen noen år seinere tømmes for vann og etterlater en vannmettet mark som av en eller annen grunn fortsetter å holde på vannet. Forsumping på tidligere fastmark starter vanligvis med gradvis etablering av torvmosedominert fuktmark (LM-VM_b), som forblir fastmark inntil områdets økende vannmetning gjør at det må karakteriseres som våtmarkssystem. Da har det blitt NA-VG01 Ny naturgitt torvmark, et mellomsuksesjonsstadium som vedvarer helt til det igjen er dynamisk likevekt mellom artssammensetingen og de lokale økologiske forholdene. Først da er ettersuksesjonsstadiet nådd, og torvmarka skal tilordnes en annen, lite endret torvmarkshovedtype. En alternativ rute til NA-VG01 starter med at det initieres torvdannelse i NA-VG02 Ny naturgitt grunn våtmark.
NA-VG01 Ny naturgitt våtmark omfatter de første suksesjonsstadiene etter etablering av en naturgitt torvdannende våtmark på et sted der det tidligere ikke ble dannet torv. Ny naturgitt torvmark utgjør en egen prosess-underkategori som, i henhold til kriteriene for hovedtypeinndeling i NiN 3, skal skilles fra annen våtmark på hovedtypenivå.
NA-VG01 Ny naturgitt torvmark er en sjelden naturtype i Norge i dag, først og fremst fordi det ikke har funnet sted noen endring mot et fuktigere klima de siste få hundre årene. Når hovedtypen oppstår nå, er det på grunn av endring i de lokale miljøforholdene, for eksempel på grunn av beveraktivitet eller ved forsumping av nylig blottlagt mark i breforlandet (det vil si etter at en isbre har trukket seg tilbake).
NA-VG01 Ny naturgitt torvmark deles inn i tre grunntyper på grunnlag av to miljøfaktorer (bLKM):
LM-VT Vanntilførsel (bLKM) åpner for å skille mellom to kategorier av ny torvmark som oppstår ved forsumping av tidligere fastmark. Grunntypen for LM-VT_AB innsjø- og elvevann er betinget av økt vanntilførsel fra vann og vassrag, mens grunntyper for LM-VT_0 jordvann omfatter annen ny torvmark som oppstår når markas evne til sjøldrenering reduseres.
AD-ØD Økologisk differensiering åpner for å skille ut som en egen grunntype ny jordvannsbetinget torvmark (LM-VT_0) med så sterkt kildevannpreg at det ikke er tvil om at utviklingen går i retning av NA-VC02 Torvmarkskilde (AD-ØD_E økologisk differensiert mark med kildepreg). Øvrig ny jordvannsbetinget torvmark anses for udifferensiert (AD-ØD_0).
Det er uklart hvor stor variasjon som finnes innenfor NA-VG01 Ny naturgitt våtmark. Tentativt er én oLKM inkludert for å beskrive variasjon innenfor grunntypene:
LM-KA Kalkinnhold Denne variabelen er inkludert fordi det sannsynligvis finnes observerbar variasjon som kan relateres til LM-KA Kalkinnhold fra tidlige stader av torvdannelse.
Hovedtypen NA-VG01 Ny naturgitt torvmark representerer et mellomsuksesjonsstadium i en primær eller sekundær suksesjon fra nakne løsmasser eller jorddekt fastmark til et lite endret våtmarkssystem. Overgangen fra en annen hovedtype i et tidligere suksesjonsstadium til et mellomsuksesjonsstadium har funnet sted når "det undervegs i suksesjonsforløpet har funnet sted overgang til natur som etter ett eller flere av kriteriene ... skal tilordnes en annen hovedtype". For at mellomsuksesjonsstadiet skal være NA-VG01, må tre spesifikke betingelser oppfylles: (1) at definisjonen av våtmark er tilfredsstilt, (2) at definisjonen av torvmark er oppfylt og (3) at torvakkumuleringsprosessen er aktiv. Mellomsuksesjonsstadiet av NA-VG01 avsluttes med overgang til en annen torvdannende våtmarkshovedtype når ettersuksesjonsstadiet er nådd, det vil si når "artssammensetning, miljøstruktur, økosystemfunksjon og hastigheten på endringene i artssammensetning langs suksesjonsgradienten ikke avviker fra et sammenliknbart lite endret økosystem". I dette tilfellet vil det si et torvmarkssystem i dynamisk likevekt.
NA-TG01 er en ny hovedtype i NiN 3, som ikke eksplisitt var skilt ut i NiN 2.
Hovedtypen er opprettet som et direkte resultat av reviderte kriterier og prinsipper for hovedtypeinndeling i NiN 3. Det finnes noen eksempler: kildeinitialer i breforland, grunn torvmark i bunnen av dødisgroper, torv som akkumulerer i bekkedaler bak gamle beverdemninger. For øvrig veit vi lite om denne hovedtypen – det finnes verken opplysninger om hvor ofte den forekommer eller om variasjonen innen hovedtypen.
