Ny naturgitt torvmark med jordvannstilførsel eller kildepreg

Dannelse av våtmark ved forsumping av tidligere fastmark var begynnelsen på det meste av dagens myrareal. Det fant først og fremst sted i perioder da klimaet endret seg og ble kjøligere og fuktigere, for eksempel for omkring 2500 år siden. Dagens klima fører bare til forsumpning av tidligere fastmark under spesielle forhold. Det vanligste er sannsynligvis at myrer utvider seg sideveis ved at høyt grunnvannsspeil i myrkanten fører til forsumping av tilstøtende fastmark og direkte forsumping av blottlagt mark i breforlandet. Over tid kan det også finne sted en forsumping av bunnen av dødsigroper dersom dreneringen av løsmassene over tid blir dårligere. Kartleggingsenheten oppstår på steder der betingelsene for akkumulering av torv (en jordart der minst 30 % av tørrvekten består organisk materiale) er til stede. Torv dannes når mengden plantemateriale som produseres er større enn mengden som brytes ned. Dette skjer vanligvis der marka er vannmettet, og det oppstår anaerobe forhold som reduserer nedbrytningen. Typiske torvdannende arter er torvmoser Sphagnum spp., gress og starr Carex spp.). Over tid blir resultatet et torvakkumulerende våtmarkssystem. Et spesialtilfelle av ny naturgitt torvmark kan oppstår på steder der en bever har demt opp en bekk for så noen år seinere å forlate stedet. En demning som ikke holdes ved like, vil til slutt briste. Da kan endringer i markstrukturen etterlate et dårligere drenert område med varig vannmettet mark. Kartleggingsenheten representerer et mellomsuksesjonsstadium som over tid vil utvikle seg til et ettersuksesjonsstadium av et annet våtmarkssystem. Kartleggingsenheten er sammensatt av to grunntyper som begge er karakterisert av jordvannstilførsel (LM-VT_0 jordvann), det vil si ny torvmark som oppstår når markas evne til selvdrenering er redusert så mye at marka blir permanent vannmettet på grunn av et grunnvannsspeil like under markoverflata. Den andre grunntypen karakteriseres i tillegg av tydelig kildevannspåvirkning. Kartleggingsenheten er lite undersøkt og kunnskapen om artsinventaret er mangelfull.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer i flatt terreng. Mørkt grå til svart i flyfoto, dersom høy grunnvannsstand.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten er sjelden og utbredelsen er mangelfullt kjent.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten VG01-M005-02 Ny naturgitt torvmark med innsjø- eller elvevannstilførsel. Den kan også forveksles med NA-VG02 Ny naturgitt grunn våtmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.