Snø og isflater

NA-IA01

Hovedtype

Hovedtypen omfatter alle økosystemer på og i varige ansamlinger av snø og is.

Se kartleggingsenheter arrow_downward

NA-IA01 Snø- og isflater omfatter alle snø- og isdekte overflater samt det faste isvolumet mellom overflata og jordskorpa eller hav-vannmassene under isen. Hovedtypegruppa inneholder økosystemer preget av sterkt miljøstress i form av gjennomgående lave temperaturer og liten mineralnæringstilgang. Den huser natursystemer med en unik artssammensetning som inneholder elementer fra terrestre og akvatiske økosystemer. Mange organismer har hovedoppholdssted i luftmassene. Innenfor hovedtypegruppa finnes også endemiske organismer. Maccario et al. (2015) argumenterer for at snø- og issystemene ikke er så ekstreme som ofte antatt, fordi mange artsgrupper har tilpasset seg dette miljøet på ulike måter. Snø- og istilknyttete økosystemer var lenge ansett som en flyktig ansamling av organismer som tilfeldigvis hadde landet på den kalde overflata, og som for noen tid var i stand til å overleve der. Nå veit vi at det ikke stemmer. Både snø- og isflatene og de store volumene av is inni isbreer og polar havis inneholder distinkte, fullstendige økosystemer med en lang rekke organismer som er tilpasset livet der. Primærprodusentene er hovedsakelig fotosyntetiserende blågrønnbakterier Cyanobacteria. Heterotrofene omfatter mange ulike grupper, både mikroorganismer (bakterier, mikrosopp, virus og protister Protista, blant annet flimmerdyr Ciliata) og flercellete dyr som for eksempel hjuldyr Rotifera, bjørnedyr Tardigrada og "isormer" Mesenchytraeus spp. (som hører til leddordmene Annelida). Dessuten finnes insektlarver og edderkopper. Mange av mikroorganismene kommer til snø- og isflatene via luft (tørr- og våtavsetning) og finnes i luftlagene over hele jordkloden, mens andre har begrenset utbredelse. Det er vist at mikroorganismer kan overleve i isen i hvert fall i 100 000 år.

NA-IA01 er normal (og eneste) hovedtype i hovedtypegruppa NA-I snø- og issystemer.

NA-IA01 Snø- og isflater dekker (2023-tall) 2 862 km2 på det norske fastlandet, det vil si 0,88 % av landarealet. Det er en reduksjon på 271 km2, som utgjør ca. 8 % av arealet som var dekt av breer 16 år tidligere (2007). På Svalbard er ca. 60 % av landoverflata dekt av isbreer. Hovedtypen omfatter også polar havis, det vil si iskappen som dekker sentrale deler av Polhavet. Den arktiske haviskappen har størst utbredelse i mars, mens havis dekker ca. 30 % av maksimalutbredelsen i september (om lag 5 mill. km2). Arealet som dekkes av polar havis har i løpet av de siste 40 årene blitt redusert med ca. 30 %, men isens utstrekning varierer innen og mellom år og endringshastigheten er derfor vanskelig å beregne eksakt. Isstykkelsen er redusert med ca. 40 % i samme periode.

NA-IA01 Snø- og isflater deles i fire grunntyper ved hjelp av LN-SN Snø- og istype, som er vLKM for hovedtypen. Hver grunntype svarer til en basisklasse for LM-SN Snø- og istype og utgjør, ut fra dagens kunnskap, en samling økosystemer med klart forskjellig artssammensetning. Det er imidlertid sannsynlig at framtidige undersøkelser vil vise at det finnes mer systematisk variasjon innenfor hovedtypen enn det som hittil er beskrevet. LM-SN_A Varig snø skiller seg fra is (de andre grunntypene) ved at snø er et svært porøst materiale, med mye større innhold av luft og lavere vanninnhold. Snøflater er svært dynamiske systemer som regelmessig tilføres ny snø og som ved skiftende temperatur og/eller trykk transformeres til is. Artssammensetningen er ustabil og preges av organismer som tidvis forekommer i store mengder, som f.eks. grønnalgen rød snø Chlamydomonas nivalis. Insekter som blåser inn fra omkringliggende områder er vanlig på snø, og kan iblant forekomme i store mengder. LM-SN_B Jevn breoverflate er et artsfattig økosystem, typisk med få arter som følge av lite nisjemangfold og lav mineralnæringstilgang. LM-SN_C Kryokonitt-preget breoverflate er snø- og issystemenes hotspot for artsmangfold. Kryokonitt, eller isstøv, er "kornet materiale på overflaten av is som inneholder både mineralsk og biologisk materiale" (Cook et al. 2015). Kryokonitt er mørke korn med diameter opp til 1 cm (sjeldnere større), som inneholder 5–10 % organisk materiale (se "utfyllende opplysninger" om hvordan kryokonitt ble oppdaget). Det uorganiske materialet i kryokonitten består av jernholdig steinstøv som har blåst inn fra områdene utenfor breen mens det organiske materialet består av levende og døde mikroorganismer. Den biologiske aktviteten er mye større enn i isen for øvrig. Det mørke materialet absorberer sollys og "borer" på varme dager et sylindrisk hull i isoverflata. Slike hull, som kalles kryokonitthull, kan bli inntil 50 cm dype og inntil ca. 25 cm breie, være delvis vannfylte, og inneholde en fauna med elementer både fra terrestre og akvatiske miljøer. Organismegrupper som er vanlige i kryokonitthull inkluderer blant andre hoppekreps Copepoda, hjuldyr Rotifera og bjørnedyr Tardigrada. Isoverflater med kryokonitthull er knyttet til "råtten is", og forekomsten av kryokonitt bidrar til å løse opp isoverflata ytterligere. Grunntypen omfatter isoverflater med kryokonitthull. LM-SN_D Polar havis-overflate har en annen artsgruppesammensetning enn overflaten av innlandsis, blant annet er diatoméer (kiselalger, Bacillariophyceae) en artsrik og dominerende gruppe. Polar havis er geografisk adskilt fra isbreene på land, og får tilført materiale og organismer med vind som har blåst over havet. Isbjørn Ursus maritimus har polar havis som viktig levested.

0

Kartleggingsenheter under Snø og isflater

En kartleggingsenhet er satt sammen av en eller flere grunntyper, avhengig av hvilken målestokk den er tilpasset kartlegging etter. Hver beskrivelse inneholder karakteristiske trekk ved enheten, lister med kjennetegnende arter og praktiske tips som kan være til hjelp i naturtypebestemmelse og kartlegging.
MÅLESTOKK