Kartleggingsenheten omfatter overflaten av havis med permanent isdekke.
Kartleggingsenheten som forekommer i Polhavet i Arktis, består av permanent havis, det vil si isdekke med en varighet på seks år eller mer. Havis utbredelsen varierer gjennom sesongen. Den har sin største utbredelse i mars, smelter om sommeren og utgjør ca. 30 % av maksimalutbredelsen i september. På grunn av varmere klima krymper både utbredelse og tykkelse av polar havis. Kartleggingsenheten har en annen artsgruppesammensetning enn overflaten av innlandsis, blant annet er diatoméer (kiselalger, Bacillariophyceae) en artsrik og dominerende gruppe. Polar havis er geografisk adskilt fra isbreene på land, og får tilført materiale og organismer med vind som har blåst over havet. Isbjørn Ursus maritimus har polar havis som viktig levested. På undersiden av isen forekommer ulike alger, for det meste kiselalger. Videre opp i næringsnettet er småkrepsdyr (amfipoder) og hoppekreps (copepoder) viktige, og danner et viktig næringsgrunnlag for mange arter. De er trolig en viktig næringskilde for polartorsk Boreogadus saida, som tilbringer de første leveårene under polar havis.
-
Identifisering
Ses i flybilder som hvite arealer avgrenset av hav.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer nord for iskanten i Arktis. Utbredelsen varierer gjennom året og er størst i mars, og avtar gjennom sommeren til minimumsutbredelsen i september.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan neppe forveksles med annen enhet.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten omfatter I1-C-2 i NiN 2.
SN_D