Levende, ikke forvedete planter på land

LI-TS04 Levende, ikke forvedete planter på land omfatter alle terrestriske planter unntatt vedaktige planter og defineres som livsmedium for arter som har disse plantene som levested gjennom store deler av livssyklus.

LI-TS04 Levende, ikke forvedete planter på land forekommer overalt der det er forhold for plantevekst.

LI-TS04 Levende, ikke forvedete planter på land omfatter 3 grunntyper. TS04-01 På levende, ikke forvedete planter på landDenne grunntypen er livsmedium for arter som lever på utsiden av plantedelene. Dette vil omfatte de fleste fytofage insekter og påvekstplanter.TS04-02 På røtter av levende, ikke forvedete planter på land Denne grunntypen er livsmedium for arter som lever på røttene til planter som f.eks. mykorrhiza-sopp og mycelspisende underjordiske insekter. TS04-03 I levende, ikke forvedete planter på landDenne grunntypen er livsmedium for arter som lever inne i plantedelene. Dette vil omfatte bladminerere, galledannere, samt en del arter som lever inne i reproduktive organer hos planter.

Regional variasjon er svært viktig for artssammensetningen av arter assosiert med LI-TS04. Andelen planteetende organismer i forhold til predatorer og nedbrytere minker fra sør til nord og med økende høyde over havet, og står også i sammenheng med utvalget av vertsplanter. Den regionale variasjonen er av stor betydning for variasjonen i artssammensetning på levende planter på land fanges opp gjennom inndelingen i BS bioklimatiske soner og BH bioklimatiske seksjoner. Forstyrrelsesfrekvens og -intensitet relatert til bruk har sannsynligvis stor betydning for forekomsten av planteetende insekter. Om vertsplanten påvirkes negativt av forstyrrelse eller hevdregime vil også de vertsspesifikke organismene påvirkes negativt. Om vertsplanten ikke påvirkes negativt, kan likevel vertsspesifikke arter forsvinne på grunn av redusert sannsynlighet for rekolonisering av habitatet ved sterkt forstyrrelsesintensitet. Forstyrrelse og bruk (eller opphør av bruk) fører samtidig til at andre arter begunstiges og kan øke i relativ mengde. Størrelsen eller volumet av vertsplanteforekomsten vil kunne være av stor betydning for sannsynligheten for mange arter til å bruke det aktuelle substratet. Dette vil kunne angis som dominansutforming, fortrinnsvis på natursystem-nivået.

LI-TS04 Levende, ikke forvedete planter på land og LI-TS05 Bladverk, nåleverk og reproduktive deler av levende forvedete planter på land Inndelingen i to livsmedium-hovedtyper for ikke vedaktige planter og en for levende vedaktige planter er motivert av at artssammensetningen i herbivor- og påvekstsamfunnene nesten ikke overlapper mellom de to livsformgruppene av planter. En vesentlig årsak til dette er at vedaktige plantestrukturer har vesentlig lengre varighet som substrat. LI-TS04 Levende, ikke forvedete planter på land og LI-TS07 lav og markboende sopp Inndelingen i to livsmedium-hovedtyper, en for ikke vedaktige planter og en for lav og markboende sopp, skyldes at artssammensetningen i herbivor- og påvekstsamfunnene nesten ikke overlapper mellom de to artsgruppene.

LI-TS04 Levende, ikke forvedete planter på land er identisk med Livsmedium, hovedtyper T4 Levende planter på land i NIN 2.3.

Grunnlaget for valg av variabler og inndeling i grunntyper er empirisk kunnskap om fytofage arters miljøkrav, fordelingsmønstre og utbredelse. Inndelingen er tentativ. Det er stort behov for vitenskapelig testing av ulike variables betydning for fordeling av organismer som bruker levende planter som substrat. 2.

Hvilken plantegruppe som utgjør livsmediet, kan beskrives med variabler for artsgruppeforekomst (AG), og legges ikke til grunn for grunntypeinndeling.