Oppdyrket varig eng

Kartleggingsenheten omfatter innmarksarealer som over lengre tid benyttes til gressproduksjon, og som ikke inngår i regelmessig rotasjon med korn eller andre ettårige jordbruksvekster. Dette er arealer som brukes til fôrhøsting eller til beite, og som er dominert av innsådde gressarter. Enger som slås kan også beites om høsten. Engene pløyes opp og tilsås med engfrøblandinger med noen års mellomrom når det er behov for å fornye enga. Kartleggingsenheten har derfor et betydelig innslag av flerårige ugressarter i motsetning til åker som pløyes opp årlig og preges av ettårige ugress. Fulldyrket eng til gressproduksjon i rotasjon med korn regnes som åker siden hyppig jordbearbeiding gjør at kortlevde ugressarter dominerer. Både omfang av markbearbeiding, gjødsling og høsting varierer innen TO03 Oppdyrket varig eng.

Denne kartleggingsenheten omfatter enger som kombinerer intensiv eller svært intensiv utnytting (LM-HH_cy) med gjødslingsintensitet som varierer fra uten preg av gjødsling til sterk gjødslingsintensitet (LM-HG_0abc), det vil si med kunstgjødsel eller gylle. Høyvokste kulturengarter, som raskt kan nyttiggjøre seg økt næringstilgang dominerer, men enkelte småvokste arter som tåler en del gjødsling kan inngå. Utnyttingsgraden er høy eller svært høy med slått gjerne flere ganger årlig, sprøyting mot ugress og gjødsling. Beitete arealer har svært høyt beitetrykk. Kartleggingsenheten skilles fra NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg ved å være mer intensivt drevet, først og fremst sterkere gjødslet og preget av innsådde gressarter og kløver, mens arter fra semi-naturlig eng stort sett mangler. I de mest intensivt drevne engene er engvegetasjonen tett og høyvokst med et fåtall produktive kulturengarter, som raskt kan nyttiggjøre seg økt næringstilgang.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten omfatter større homogene flater, ofte i forholdsvis flatt terreng, men gjerne noe bratt eller kupert i de minst intensivt drevne engene.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer i deler av landet der klima, terreng og jordbunnsforhold ikke er egnet til åkerbruk. Den er dominerende på innmark langs kysten fra Boknafjorden og nordover, og i mellomboreal bioklimatisk sone og høyere.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten inkluderer T45-E-1 og T45-E-2 i NiN 2.