Kartleggingsenheten omfatter jordbruksmark med svært intensiv hevd og sporadisk markbearbeiding, som brukes til gressproduksjon. Engene er svært intensivt høstet og med preg av sterk gjødsling.
Kartleggingsenheten omfatter innmarksarealer som over lengre tid benyttes til gressproduksjon, og som ikke inngår i regelmessig rotasjon med korn eller andre ettårige jordbruksvekster. Arealene brukes til fôrhøsting eller til beite, og er dominert av innsådde gressarter. Enger som slås kan også beites om høsten. Engene pløyes opp og tilsås med engfrøblandinger med noen års mellomrom når det er behov for å fornye enga. Kartleggingsenheten har derfor et betydelig innslag av flerårige ugressarter i motsetning til åker som pløyes opp årlig og preges av ettårige ugress. Fulldyrket eng til gressproduksjon i rotasjon med korn regnes som åker siden hyppig jordbearbeiding gjør at kortlevde ugressarter dominerer. Kartleggingsenheten omfatter enger med svært høy utnyttingsgrad (LM-HH_y) med slått flere ganger årlig eller svært høyt beitetrykk. Engene gjødsles sterkt (LM-HG_c) med kunstgjødsel eller gylle. Engvegetasjonen er tett, høyvokst og preges av et fåtall produktive kulturengarter, som raskt kan nyttiggjøre seg økt næringstilgang. Småvokste arter går tilbake eller forsvinner og arter fra semi-naturlige enger mangler stort sett helt.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten omfatter større homogene flater, ofte i forholdsvis flatt terreng.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer i deler av landet der klima, terreng og jordbunnsforhold ikke er egnet åkerbruk. Den er dominerende på innmark langs kysten fra Boknafjorden og nordover, og i mellomboreal bioklimatisk sone og høyere.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter i hovedtypen.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten inkluderer kartleggingsenheten T45-C-3 i NiN 2
HH_y, HG_c