Hard sterkt endret fastmark av lite modifisert substrat

Kartleggingsenheten består av ulike typer menneskeskapte harde overflater. Den inneholder for eksempel veiskjæringer, steinbrudd, stein- og blokkdeponier og lignende hardt substrat som ikke er sterkt modifisert eller syntetisk. Den inneholder heller ikke mark som er resultatet av tørrlegging av ferskvannsbunn, som føres til hovedtypen TM02 Ny hard fastmark på tørrlagt ferskvannsbunn. Substratet er vanskelig å kolonisere for karplanter, men spredte planter kan få fotfeste i sprekker. Vegetasjonsfrie flater er derfor vanlig, men noe lav og mose-dominert vegetasjon kan forekomme, særlig på eldre overflater. Tidlige kolonisatorer forekommer, men på grunn av sterk grad av forstyrrelser er også artssammensetningen tilfeldig. Kartleggingsenheten skilles fra TM03 Løs sterkt endret fastmark ved at den kartleggingsenheten består av substrat der det kan foregå rask suksesjon, det vil si at kan koloniseres i løpet av en 100-årsperiode. Finere substrat enn grus, det vil si kornstørrelse finere enn 64 mm, regnes i praksis som løst substrat.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer oftest i tilknytning til utbyggings- og industriområder og annen infrastruktur. Den skilles fra omkringliggende vegetasjon ut fra avvikende form, struktur og farge. Fargen er som regel lyst grå. Bratte flater vanskelig å se i flyfoto.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten er vanligst i byer, tettsteder, industriområder og andre steder med infrastruktur.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med NA-TM03 Løs sterkt endret fastmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter grunntypene T39-1, T39-2, T39-3 og T39-4 i NiN 2. Det tilsvarer kartleggingsenhetene T39-C-1 og T32 C-2 i NiN 2.