Sterkt kalkrik ny eng med semi-naturlig preg

Kartleggingsenheten omfatter nylig etablert eng med ekstensiv hevd i form av beite. Den ekstensive hevden innebærer at engene ikke gjødsles eller pløyes og sås til med engfrøblandinger bestående av produktive gress og kløver. På grunn av at engene er etablert for relativt kort tid siden har de ikke fått alle egenskaper som kjennetegner en semi-naturlig eng med lang historisk kontinuitet. De er oftest mer artsfattige og inneholder færre spesialiserte semi-naturlige engarter enn hva en tradisjonell semi-naturlig eng på samme sted ville hatt. Kartleggingsenheten kan blant annet forekomme på tidligere tilplantet tresatt engareal som er avvirket, kanskje svakt gjødslet, for så å bli benyttet som storfebeite. Trolig kan også hogstflater som er tilstrekkelig beitet over en viss tid få et semi-naturlig engpreg. Marka skal være intakt, uten jordbearbeiding eller påfylte masser. Slike arealer med semi-naturlig engpreg inngår i NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg eller NA-TN02 Blomsterenger, usprøytede vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg. Arealer som brukes svært intensivt til beite, slik at marka blir sterkt påvirket av tråkk og gjødsling fra beitedyra, inngår i NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg. For at engene skal ha et semi-naturlig preg forutsettes altså hevd uten gjødsling og pløying, og kontinuerlig beite som begrenser konkurransesterke nitrofile arter og fremmer gress- og urtedominans med arter typisk for NA-TK01 Semi-naturlig eng.

Kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrik mark og vil derfor ha en del arter felles med NA-TK01 Semi-naturlig eng med tilsvarende basistrinn. Arter som krever sterkt kalkrik mark preger kartleggingsenheten, men også mindre kalkkrevende arter kan forekomme. Kartleggingsenheten omfatter hele variasjonen langs gradienten LM-UF Uttørkingsfare, slik at den kan inneholde arter som foretrekker frisk mark og arter som tåler høyere uttørkingsfare. Også fuktmarksutforminger inngår. Her vil fuktmarksarter prege kartleggingsenheten, oftest arter som favoriseres av kildevann. Kildevannspåvirkningen innebærer tilførsel av bevegelig friskt grunnvann som har oppløste mineralstoffer inkludert oppløst oksygen. Dette gir opphav til frodig vegetasjon med oftest høyvokste urter og gress.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, både i flatt til svakt hellende terreng, i forsenkninger og på opplendte/konvekse terrengformer. Den har middels til mørk grønn farge i flyfoto, som mørkner med økende fuktighet. Tørkeutsatte, grunne partier kan få lyst brungrønn farge. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, men er oftest jevn. Tuer kan gi karakteristisk tekstur.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.0 og utbredelse og forekomst er foreløpig ufullstendig kjent. Trolig forekommer den spredt i store deler av landet på klart kalkrik berggrunn opp til skoggrensa, det vil si i boreonemoral til nordboreal sone (BN-NB) og sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon (O3-C1).

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten TL01-M020-02 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den har også likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng under tilsvarende trinn langs lokale miljøvariabler. Trolig kan kartleggingsenheten også ha noen likhetstrekk med NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.