Kartleggingsenheten består av enger som nylig er tatt i bruk. De er uten lang historisk kontinuitet i hevd, men har et semi-naturlig preg på grunn av ekstensiv hevd. Kartleggingsenheten omfatter både frisk og tørkeutsatt kalkfattig mark.
Kartleggingsenheten omfatter nylig etablert eng med ekstensiv hevd i form av beite. Den ekstensive hevden innebærer at engene ikke gjødsles eller pløyes og sås til med engfrøblandinger bestående av produktive gress og kløver. På grunn av at engene er etablert for relativt kort tid siden har de ikke fått alle egenskaper som kjennetegner en semi-naturlig eng med lang historisk kontinuitet. De er oftest mer artsfattige og inneholder færre spesialiserte semi-naturlige engarter enn hva en tradisjonell semi-naturlig eng på samme sted ville hatt. Kartleggingsenheten kan blant annet forekomme på tidligere tilplantet tresatt engareal som er avvirket, kanskje svakt gjødslet, for så å bli benyttet som storfebeite. Trolig kan også hogstflater som er tilstrekkelig beitet over en viss tid få et semi-naturlig engpreg. Marka skal være intakt, uten jordbearbeiding eller påfylte masser. Slike arealer med semi-naturlig engpreg inngår i NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg eller NA-TN02 Blomsterenger, usprøytede vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg. Arealer som brukes svært intensivt til beite, slik at marka blir sterkt påvirket av tråkk og gjødsling fra beitedyra, inngår i NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg. For at engene skal ha et semi-naturlig preg forutsettes altså hevd uten gjødsling og pløying, og kontinuerlig beite som begrenser konkurransesterke nitrofile arter og fremmer gress- og urtedominans med arter typisk for NA-TK01 Semi-naturlig eng.
Kartleggingsenheten forekommer på både frisk og tørkeutsatt kalkfattig mark og vil derfor ha en del arter felles med NA-TK01 Semi-naturlig eng med tilsvarende basistrinn. Arter som krever intermediær eller litt kalkrik mark, eller enda mer kalkrik mark, mangler.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, både i flatt til svakt hellende terreng, i forsenkninger og på opplendte/konvekse terrengformer. Gjengroingsstadier med høy busk- og tredekning (ofte blandingsskog gran-bjørk-osp) kan være vanskelig å skille fra hei og skogsmark. I flyfoto gir gressdominans oftest lys grønn farge, men fargen veksler med dominerende arter. Fuktige partier framtrer som mørkt grønne til brune. Finnskjegg- eller sauesvingeldominans kan gi lyst brungrønn til grågrønn farge, tråkkutsatte og spesielt tørre partier kan bli lyst brune. Tekstur er oftest jevn, med unntak for store tuer. Tekstur og farge varierer lite innen regioner. Spredt einer framtrer tydelig som mørkere partier i flyfoto.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.0 og utbredelse og forekomst er foreløpig ufullstendig kjent. Trolig forekommer den spredt i store deler av landet opp til skoggrensa, det vil si i boreonemoral til nordboreal sone (BN-NB) og sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon (O3-C1).
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheten TL01-M020-02 langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den har også likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng under tilsvarende trinn langs lokale miljøvariabler. Trolig kan kartleggingsenheten også ha noen likhetstrekk med NA-TO04 Upløyd jordbruksmark med intensivt hevdpreg.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.
TL01-M005-01,04
KA_bc, UF_abcdefg, [KI_0a]