Sterkt kalkrik, intermediær til tørkeutsatt ny eng med semi-naturlig preg

Kartleggingsenheten omfatter nylig etablert eng med ekstensiv hevd i form av beite. Den ekstensive hevden innebærer at engene ikke gjødsles eller pløyes og sås til med engfrøblandinger bestående av produktive gress og kløver. På grunn av at engene er etablert for relativt kort tid siden har de ikke fått alle egenskaper som kjennetegner en semi-naturlig eng med lang historisk kontinuitet. De er oftest mer artsfattige og inneholder færre spesialiserte semi-naturlige engarter enn hva en tradisjonell semi-naturlig eng på samme sted ville hatt. Kartleggingsenheten kan blant annet forekomme på tidligere tilplantet tresatt engareal som er avvirket, kanskje svakt gjødslet, for så å bli benyttet som storfebeite. Trolig kan også hogstflater som er tilstrekkelig beitet over en viss tid få et semi-naturlig engpreg. Marka skal være intakt, uten jordbearbeiding eller påfylte masser. Slike arealer med semi-naturlig engpreg inngår i NA-TO02 Oppdyrket mark med semi-naturlig engpreg eller NA-TN02 Blomsterenger, usprøytede vegkanter og liknende med semi-naturlig hevdpreg. Arealer som brukes svært intensivt til beite, slik at marka blir sterkt påvirket av tråkk og gjødsling fra beitedyra, inngår i sterkt endret mark, kartleggingsenheten TO04-M005-01 Intensivt høstet jordbruksmark uten markbearbeiding. For at engene skal ha et semi-naturlig preg forutsettes altså hevd uten gjødsling og pløying, og kontinuerlig beite som begrenser konkurransesterke nitrofile arter og fremmer gress- og urtedominans med arter typisk for NA-TK01 Semi-naturlig eng.

Kartleggingsenheten forekommer på sterkt kalkrik og tørkeutsatt mark (basistrinn LM-UF_defg Intermediær til svært tørkeutsatt mark). Den vil derfor ha en del arter felles med tilsvarende semi-naturlig eng, særlig TK01-M005-18 Klart kalkrik åpen semi-naturlig ikke markryddet tørreng. Arter som krever sterkt kalkrik og tørkeutsatt mark preger kartleggingsenheten, men også mindre kalkkrevende arter kan forekomme.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten kan forekomme i alle terrengposisjoner, men er vanligst i hellende og ujevnt, sørvendt terreng. I flyfoto er fargen oftest lys grønn, noe friskere partier mørkere grønne. Tørkeutsatte, grunne partier kan få lyst brungrønn farge. Einer trer tydelig fram med mørkt grønnbrun farge. Tekstur og farge varierer lite innen regioner, ofte svært jevn.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.0 og utbredelse og forekomst er foreløpig ufullstendig kjent. Trolig forekommer den spredt i store deler av landet i områder med klart kalkrik berggrunn opp til skoggrensa, det vil si i boreonemoral til nordboreal sone (BN-NB) og sterkt oseanisk til svakt kontinental seksjon (O3-C1). Utbredelsen øker med kontinentalitet og kartleggingsenheten er trolig lite utbredt i sterkt oseanisk seksjon.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TL01-M005-03 og TL01-M005-05. Den har også likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng under tilsvarende trinn langs lokale miljøvariabler, først og fremst TK01-M005-18 Klart kalkrik åpen semi-naturlig ikke markryddet tørreng. Trolig kan kartleggingsenheten også ha noen likhetstrekk med TO04-M005-01 Intensivt høstet jordbruksmark uten markbearbeiding.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.