Klart kalkrik avskoget lynghei

NA-TH01 Avskoget hei og eng er dannet ved avskoging av fastmarksskogsmark og opprettholdelse av åpen mark gjennom rydding av kratt og trær i kombinasjon med sommerbeite med moderat beitetrykk. Hovedårsaken til avskogingen var stort behov for ved og trekull. Dette gjaldt særlig i seterregionen der seterdrift med vedhogst, osteproduksjon, tjærebrenning, bygningsmateriale og lignende krevde store mengder brensel. Det samme gjorde bergverksdrift, der man tidligere trengte store mengder trekull. Avskogingen foregikk særlig i mellomboreal (MB) og nordboreal (NB) sone. Her bidro også et kjølig og tørt klima til redusert trevekst, som sammen med moderat husdyrbeite og stadig behov for ved og trevirke sørget for at områdene forble treløse. Kjerneområdet for NA-TH01 Avskoget hei og eng er derfor i nordboreal sone i overgangsseksjonen og svakt kontinental seksjon. Kartleggingsenheten forekommer også i lavereliggende strøk, men her med lavere forekomst.
Opprinnelse i tidligere skogsmark innebærer dominans av skogsarter i kartleggingsenheten, mens ekstensivt utmarksbeite i noen grad kan medføre innslag av kulturmarkstilknyttede arter. I kyststrøk kan det være vanskelig å skille NA-TH01 Avskoget hei og eng fra NA-TK03 Kystlynghei. Avskoget hei og eng mangler spor etter lyngbrenning. Også NA-TK01 Semi-naturlig eng kan være vanskelig å skille fra NA-TH01 Avskoget hei og eng, særlig i kalkrike kartleggingsenheter der innslaget av urter og gress kan være høyt. Det er intensiteten i høsting som skiller typene, med LM-HH_a lav utnyttingsgrad i NA-TH01 Avskoget hei og eng. Engpreg og innslag av typiske semi-naturlige engarter er tydeligere i semi-naturlig eng. NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside ligger over klimatisk skoggrense og karakteriseres av fjellarter. Gjengroing med økende busk- og tredekning foregår etter opphør av spredt utmarksbeite, over tid med utvikling til skog. NA-TK01 Semi-naturlig eng som gror igjen med lyng og busker har som regel tydeligere innslag av kulturmarkstilknyttede gress og urter. Informasjon om tidligere skjøtsel og gamle flybilder kan være til hjelp. Se også beskrivelse av hovedtypen for utfyllende informasjon om avgrensing mot andre hovedtyper.
Kartleggingsenheten preges av klart kalkkrevende arter, men arter fra mer kalkfattige enheter kan også inngå. Den karakteriseres også av arter tilknyttet intermediær til litt tørkeutsatt (LM-UF_de), mens svært tørketolerante arter har mindre betydning. I bunnsjiktet inngår noe tørketolerante moser og litt lav.

• Identifisering

  Oftest gradvis overgang mot tilgrensende skogsvegetasjon. Grenser mot fjellhei eller semi-naturlig eng ikke mulig å avgrense entydig i flybilder.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten kan finnes i alle boreale bioklimatiske soner, over hele Fastlands-Norge, men er vanligst i nordboreal sone (NB), i overgangsseksjonen (OC) og den svakt kontinentale bioklimatiske seksjonen (C1) og på kalkrike bergarter. Den er særlig knyttet til områder der seterdriften sto sterkt i Norge, som i øvre dalstrøk på Østlandet og tilstøtende områder nord for vannskillet.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Dette er først og fremst TH01-M005-03, TH01-M005-05, TH01-M005-09 og TH01-M005-14. I tillegg kan kartleggingsenheten forveksles med NA-TK03 Kystlynghei med tilsvarende plassering langs lokale miljøvariabler og i regioner der kystlynghei kan forekomme. Tilsvarende gjelder NA-TA03 Arktisk-alpin hei og leside, men denne hovedtypen forekommer over klimatisk skoggrense. NA-TH01 Avskoget hei og eng i gjengroing kan også forveksles med NA-TB01 Fastmarksskogsmark. NA-TH01 Avskoget hei og eng kan ha likhetstrekk med NA-TK01 Semi-naturlig eng. Se også nærmere forklaringer om forskjeller mellom disse hovedtypene under beskrivelse av hovedtypen NA-TH01 Avskoget hei og eng.