Breforland og snøavsmeltingsområde

Kartleggingsenheten omfatter resente breavsetninger, det vil si morenemateriale som er avsatt i breforlandet etter lille istids maksimum for ca. 250 år siden. Dette er så kort tid at jordsmonn ikke er ferdig dannet og vegetasjonen er fortsatt i primær suksesjon. Kartleggingsenheten består av fine sedimenter, det vil si leire, silt, sand og grus, eller grovere stein- og blokkmark. Den omfatter områder som relativt nylig er smeltet fram, og har ofte et tynt jordlag med uferdig jordsmonn. Vegetasjonen mangler eller er tilfeldig sammensatt og preget av pionérarter i utforminger i tidlig suksesjonsfase uten differensiering mot andre hovedtyper. Den inkluderer også utforminger som har kommet litt lenger i primær suksesjon mot naturtyper i fjellet eller skogsmark (økologisk differensiering mot rabbe (AD-ØD_A), fjellhei og leside (AD-ØB_B), snøleie (AD-ØD_C) eller skogsmark (AD-ØD_D)). Artssammensetningen er da preget av arter som indikerer suksesjon mot disse hovedtypene, men er oftest mer artsfattig og tilfeldig sammensatt i forhold til etablert vegetasjon, som er mer sammenhengende og med en jevnere fordeling av arter.

Nedenfor skoggrensen forekommer den der hvor lange bretunger har strukket seg ned i lavlandet. Her kan det forekomme tresatt mark, ofte med bjørk Betula pubescens, på et tynt udifferensiert jordlag. Artssammensetningen er preget av skogsarter, både lyngvekster, urter og gress. Vegetasjonen er spredt, og kan bestå av flekker med klonale arter i adskilte kloner, mens etablert skogsmark har mer sammenhengende vegetasjon med jevnere fordeling av artene. Naturtypen har heller ikke utviklet skogsmarksegenskaper som kjennetegner NA-TB01 Fastmarksskog, det vil si langvarig innflytelse fra tresjiktet, død ved, mykorrhiza-relasjoner, osv.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten ligger i breforlandet etter Lille Istids maksimum (innenfor 1750-morenen). Den skilles i flybilder fra omkringliggende vegetasjon etter farge og terrengform.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer i breforlandet etter Lille Istids maksimum (innenfor 1750-morenen). Den forekommer først og fremst i fjellet, men kan også finnes nedenfor skoggrensen der bretunger har strukket seg ned i lavlandet, enkelte steder helt ned i sørboreal sone. Arealet øker siden flere isbreer trekker seg tilbake.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen. Den kan kanskje også forveksles med de hovedtypene som vegetasjonen er i suksesjon mot.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter hovedtypen T26 Breforland og snøavsmeltingsområde i NiN 2.