Rabbe- og grasmarkspreget hevet grus-, stein- og blokkstrand

Kartleggingsenheten omfatter fossile grus-, stein og blokk-strender som er hevet over fjærebeltet på grunn av landheving. Den er i langsom primær suksesjon mot grasmarkspreget vegetasjon og på eksponerte steder i Nord-Norge mot rabbepreget vegetasjon. Relativt grovt substrat, oftest sterk vindeksponering og uttørking på grunn av gode dreneringsforhold i løsmassene medfører at det vil ta lang tid å nå ettersuksesjonstilstanden. Kartleggingsenheten har oppstått ved at sedimenter tidligere avsatt av breer eller breelver har blitt erodert av bølger da løsmassene lå i fjærebeltet på eksponerte strender. Finmateriale ble fraktet vekk, mens grovere substrat ble liggende igjen. På grunn av landheving har så de tidligere strandlinjene blitt hevet over fjærebeltet. Fossile strandlinjer kan i noen tilfeller forekomme flere kilometer innover land.

Kartleggingsenheten er i langsom suksesjon og vegetasjonen består av spredt vegetasjon, ofte enkeltplanter eller spredte vegetasjonsflekker med arter som klarer å etablere seg på litt finere substrat i grusen. Vegetasjonen er ofte artsfattig og tilfeldig sammensatt. Artene er ofte klonale og opptrer mer flekkvis der de har etablert seg, mens etablert vegetasjon oftest er mer artsrik og er mer sammenhengende og med en jevnere fordeling av arter. Artssammensetningen er dominert av urter og gress. I forekomster nær stranda, men ovenfor supralitoralt belte kan også enkelte strandplanter inngå. Utforminger med rabbepreg forekommer på vindeksponerte steder, nesten utelukkende langs Finnmarkskysten. De er for eksempel ikke uvanlig på nordsiden av Varangerhalvøya. Artssammensetningen er rabbepreget med blant annet krypende lyngvekster og lav, for eksempel gulskinn Flavocetraria nivalis.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten har lyst grå til brune farger i flybilder, og ofte linjestrukturer på grunn av terrasser i ulike høydenivåer.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer på hevete strandlinjer over supralitoralt belte og oftest på eksponerte steder langs kysten. Hevete strandlinjer med rabbepreg forekommer langs kysten i Nord-Norge, hovedsakelig i Finnmark. Kartleggingsenheten forekommer oftest i skrånende terreng som samtidig ligger åpent til og er utsatt for sterk vind. På grunn av landheving kan fossile strandlinjer bli forskjøvet opp til flere kilometer fra kysten.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, først og fremst kartleggingsenheter med hevete strandlinjer.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter grunntypene T29-2, T29-4 og T29-10 i NiN 2, som utgjør kartleggingsenheten T29-C-2. I målestokk 1:20 000 omfattes den av T29-E-1.