Rabbe- og snøleiepreget sterkt kalkrik stedegen stein- og blokkmark

Kartleggingsenheten består av sammenhengende områder dominert av blokker eller steiner som sporadisk kan ha innslag av finere mineralmateriale, men som stort sett mangler jordsmonn mellom blokkene. Kornstørrelsen for stein varierer fra 64 mm opp til 256 mm, mens blokker har er størrelse fra 256 mm til 1024 mm.

Bortsett fra steinboende lav- og mosearter er vegetasjonen svært sparsom eller mangler helt. Natursystemet har oppstått ved forvitring på stedet, og kalles også stein- og blokkforvitringsmark. I høyfjellet kan blokkmark dekke store flater. Sterkt kalkrik blokkmark er dannet av bergarter som er temmelig til ekstremt kalkrike (KA_ghi), typisk glimmerskifer, fyllitt, kalkstein og dolomitt.

Kartleggingsenheten forekommer på rabber, det vil si vindutsatte steder i høyfjellet og Arktis, der vegetasjonen utsettes for lave temperaturer, uttørking og direkte fysisk skade på grunn av slitasje fra partikler som fraktes med vinden. Den inkluderer også snøleier, som er mer beskyttede steder i høyfjellet og Arktis, der snøen samler seg og blir liggende lenge utover vekstsesongen. Snødekket gir beskyttelse mot lav temperatur, uttørking og mekanisk slitasje fra vindblåste partikler, men vegetasjonen må tåle kort vekstsesong.

Det nakne stein- og blokksubstratet gjennomgår langsom suksesjon mot enten rabbepreget eller snøleiepreget vegetasjon. Artssammensetningen har også likhetstrekk med nakent berg og blokkrik rasmark og karakteriseres av alpine arter tilpasset klart kalkrike bergarter. Den inkluder både arter som tåler sterk vindslitasje og lave temperaturer, som på rabber, og arter som er tilpasset langvarig snødekke og kort vekstsesong i snøleier. Variasjon i artsinventar er mangelfullt kjent, men kartleggingsenheten karakteriseres av arter som er tilpasset klart kalkrike bergarter. Skorpelav dominerer.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten forekommer både på rygger, flatmark og i skråninger som ikke er så bratte at de er rasutsatte og i forsenkninger og skråninger i høyfjellet og Arktis der snøen samler seg og blir liggende lenge utover vekstsesongen. Den har grå farge i flybilder, og stein og blokker vises oftest tydelig.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer på klart kalkrike bergarter i mellomalpin og høyalpin biogeografisk sone på fastlandet og i Arktis. Forekomst øker mot kontinentale områder. Utbredelse og arealdekning er mangelfullt kjent.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, først og fremst kartleggingsenheter med forvitringsblokkmark. Den kan også forveksles med NA-TE05 Oppfrysingsmark.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter deler av T27-C-4 og T27-C-7 i NiN 2. I målestokk 1:20 000 omfattes den av T27-E-1.