Konsoliderte marine bresedimenter

Kartleggingsenheten består av morenemateriale fra "surgende" breer, også kalt framstøtsbreer. De er vanlige i Arktis og karakteriseres ved periodiske kraftige breframstøt der brefronten kan rykke fram mange meter i løpet av kort tid. I forbindelse med slike breframstøt kan morenemateriale som er avsatt i marint miljø skylles opp på land. På den typiske lokaliteten Flintholmen i Ekmanfjorden består substratet av svakt rødlig finmateriale og enkelte grus- og småstein som er tett sammenkittet til et hardt og vanskelig koloniserbart substrat. De større mineralpartiklene er avrundet da dette er glasifluvialt og/eller fluvialt materiale. Det kan forekomme tendenser til frostsortering i polygon-liknende strukturer. Flekker med saltutfellinger som stammer fra sjøvann kan også forekomme.

Det harde substratet vanskeliggjør kolonisering av planter. På Flintholmen finnes en svært spredt vegetasjon med tuesildre Saxifraga cespitosa som den klart vanligste arten. Også jøkelarve Sagina nivalis er vanlig. Snøgras Phippsia algida, polarvier Salix polaris og rynkevier Salix reticulata er også observert i kartleggingsenheten på denne lokaliteten. Kryptogamer mangler eller forekommer svært spredt. Det er ikke kjent hvor mange andre steder kartleggingsenheten forekommer, eller hvilken artssammensetning den har der.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten består av fine sedimenter, som er tett presset sammen til en hard overflate, og har relativt mørk, rødlig overflate.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer på Svalbard i forbindelse med "surgende" breer.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, kanskje først og fremst kartleggingsenheter med breforland og snøavsmeltingsområde.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten er ny i NiN 3.0.