Rabbepreget hevet grusstrand

Kartleggingsenheten omfatter fossile grus-strender som er hevet over fjærebeltet på grunn av landheving. Den er i langsom primær suksesjon mot rabbepreget vegetasjon. Relativt grovt substrat, oftest sterk vindeksponering og uttørking på grunn av gode dreneringsforhold i løsmassene medfører at det vil ta svært lang tid å nå ettersuksesjonstilstanden, om den i det hele tatt vil nås. Kartleggingsenheten har oppstått ved at sedimenter tidligere avsatt av breer eller breelver har blitt erodert av bølger da løsmassene lå i fjærebeltet på eksponerte strender. Finmaterialet ble fraktet vekk, mens grovere substrat ble liggende igjen. På grunn av landheving har så de tidligere strandlinjene blitt hevet over fjærebeltet. Fossile strandlinjer kan i noen tilfeller forekomme flere kilometer innover land.

Kartleggingsenheten er i langsom suksesjon og vegetasjonen forekommer spredt, ofte flekkvis med arter som klarer å etablere seg på litt finere substrat mellom gruspartiklene. Den forekommer på vindeksponerte steder, nesten utelukkende langs Finnmarkskysten. Den er for eksempel ikke uvanlig på nordsiden av Varangerhalvøya. Artssammensetningen er rabbepreget med blant annet krypende lyngvekster og lav, for eksempel gulskinn Flavocetraria nivalis. I forhold til ettersuksesjonstilstanden med etablert rabbevegetasjon er sammensetningen av arter gjerne mer tilfeldig. Artene er ofte klonale og opptrer mer flekkvis der de har etablert seg, mens etablert rabbevegetasjon oftest er mer artsrik og er mer sammenhengende med en jevnere fordeling av arter.

• Identifisering

  Kartleggingsenheten har lyst grå til brune farger i flybilder, og ofte linjestrukturer på grunn av terrasser i ulike høydenivåer.

• Utbredelse og forekomst

  Kartleggingsenheten forekommer på hevete strandlinjer over supralitoralt belte på eksponerte steder langs kysten i Nord-Norge, hovedsakelig langs kysten i Finnmark. Den forekommer oftest i skrånende terreng som samtidig ligger åpent til og er utsatt for sterk vind. På grunn av landheving kan fossile strandlinjer bli forskjøvet opp til flere kilometer fra kysten.

• Forvekslingsenheter

  Kartleggingsenheten kan forveksles med alle naboenheter langs de definerende miljøvariablene i hovedtypen, først og fremst kartleggingsenheter med hevete strandlinjer på grus.

• Relasjon til NiN 2.3

  Kartleggingsenheten omfatter grunntypen T29-10 i NiN 2, det vil si den delen av kartleggingsenheten T29-C-2 som er dominert av grus og vind-deflasjon.