Kartleggingsenheten omfatter skogsmark på delvis stabilisert sandsubstrat innerst i sanddynelandskap.
-
Gråtersand, Hvaler, Østfold.
TF01-M005-02 er skogsmark som forekommer i indre delene av sanddyner. Her får vinden mindre tak og omfanget av sand som blåser innover sanddynene avtar. Sanden stabiliseres gradvis og innerst i sanddynelandskapet finnes ofte et belte med skogsmark dominert av furu Pinus sylvestris. Kartleggingsenheten preges derfor av langvarig innflytelse fra tresjiktet, men skilles fra annen NA-TB-01 Fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. Dette kommer av at sandsubstratet er litt ustabilt. TF01-M005-02 Dyneskogsmark skilles fra TF01-M005-01 Sandskogsmark ved å ha et mer ustabilt sandsubstrat, uttrykt ved LM-SS_j Tresatt dyne.
Dette er en tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs LM-UF uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene LM-UF_e litt tørkeutsatt til LM-UF_g svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i TF01-M005-02 Dyneskogsmark, vanligvis i området LM-KA_d svakt intermediær til LM-KA_f litt kalkrik, mer sjelden LM-KA_g temmelig kalkrik.
TF01-M005-02 Dyneskogsmark inneholder mange arter som også forekommer i hovedtypen NA-TE01 Sanddynemark. Typiske eksempler er sandstarr Carex arenaria, rødsvingel Festuca rubra, skjermsveve Hieracium umbellatum og sandgråmose Racomitrium canescens agg.
-
Identifisering
TF01-M005-02 Dyneskogsmark forekommer i indre deler av store sandyneområder i forholdsvis flatt terreng. Fargen i flybilder er gjerne noe grønn-grå på grunn av furudominans.
-
Utbredelse og forekomst
TF01-M005-02 Dyneskogsmark finnes hovedsakelig langs kysten i sandyneområder, men kan også forekomme i noen tilfeller i innlandet, også der i tilknytning til sanddyner.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan forveksles med TB01-M005-08 Lyng-lågurtskog.
Enheten var inkludert i T4 Fastmarksskog med LKM SS sandstabilisering som uLKM, det vil si med trinnet dyneskogsmark (SS_j) i NiN 2.3.
Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.
Ødegaard, F., Brandrud, T. E., Hansen, L. O., Hanssen, O., Öberg, S. og Sverdrup-Thygeson, A. (2011). Sandområder -et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport, 712, 1-82.