Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Sand- og dyneskogsmark chevron_right Sandskogsmark

Sandskogsmark

map TF01-M005-01

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter skogsmark med flekker med naken sand på delvis stabilisert sandsubstrat.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TF01-M005-01 omfatter skogsmark som forekommer på sandsubstrat, der substratet ikke er helt stabilisert. Dette kjennetegnes ved forekomst av flekker med naken sand, som dannes som følge av små forstyrrelser. Typen forekommer særlig på steder der elver skjærer gjennom sanddominerte løsmasser, mens flate sanddominerte moer med tykt humuslag tilhører NA-TB01 Fastmarksskog. Terrasseskråninger og skråninger på eskerrygger er steder der små ras skaper nok forstyrrelse til at nakent sandsubstrat opptrer flekkvis. Gamle flyvesandområder med eroderte flekker med naken sand kan også ha sandskogsmark.
TF01-M005-01 er en veldrenert og tørr skogtype, siden sand er et veldrenert substrat. Variasjonen langs LM-UF uttørkingsfare er derfor begrenset, hovedsakelig innen basistrinnene LM-UF_e litt tørkeutsatt til LM-UF_g svært tørkeutsatt. Dette gir utslag blant annet i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester fra ulike typer berggrunn og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i TF01-M005-01 Sandskogsmark, vanligvis i området LM-KA_d svakt intermediær til LM-KA_f litt kalkrik, av og til LM-KA_g temmelig kalkrik. Enheten kan derfor ha innslag av tørketolerante lågurtarter. Furu Pinus sylvestris dominerer i tresjiktet og kartleggingsenheten preges av langvarig innflytelse fra tresjiktet. Den skilles fra annen NA-TB-01 Fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat. TF01-M005-01 Sandskogsmark skilles fra TF01-M005-02 Dyneskogsmark ved å ha et mer stabilt sandsubstrat, uttrykt ved LM-SS_k tresatt semi-stabilisert sand langs gradienten i sandstabilisering. Enheten har tynt humusdekke og nakne sandflekker, der tyttebær Vaccinium vitis-idaea kan forekomme, men lyngdekningen er aldri høy. Bunnsjiktet kan ha høy lavdekning, men mosedominerte utforminger finnes også. Typisk for TF01-M005-01 er forekomst av jordboende mykorrhizasopper, blant annet flere slørsopper Cortinarius spp., også kalt sandskogsopper, som er knyttet til denne tørre skogsmarktypen. I tillegg er en del spesialiserte insekter knyttet til nakne sandflekker. Enkelte mer uvanlige karplanter, som bittergrønn Chimaphila umbellata, og mogop Pulsatilla vernalis forekommer også i sandskogsmark.

  • Identifisering

    Forekommer både i bratte sanddominerte skrenter og på tørre rygger, og i flatere flyvesandområder. Fargen i flybilder er gjerne noe grønn-grå på grunn av furudominans.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten finnes spredt særlig i kontinentale deler landet. Fem områder er trukket fram som viktige for sandfuruskogssopper: Moer langs Glomma i Elverum-Åmot, moer og elveskråninger langs Randselva-Storelva-Begna på Ringerike, eskere og sandskråninger i Nordvest-Gudbrandsdalen, Karasjok-Øvre Anárjohka og Pasvik i Finnmark.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TB01-M005-08 Lyng-lågurtskog.

Enheten var inkludert i T4 Fastmarksskog med LKM SS sandstabilisering som uLKM, det vil si med trinnet sandskogsmark (SS_k) i NiN 2.3.

Kunnskapen om artssammensetning og miljøvariasjon i enheten er forholdsvis god. Det er er ønskelig med bedre kunnskap om variasjon i artssammensetning og regional variasjon.

Brandrud, T. E. og Bendiksen, E. (2014). Sandfuruskog og sandfuruskogsopper. Viktige områder for biologisk mangfold. – NINA Rapport, 1042, 1-77.
Ødegaard, F., Brandrud, T. E., Hansen, L. O., Hanssen, O., Öberg, S. og Sverdrup-Thygeson, A. (2011). Sandområder - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport, 712, 1-82.