Artsdatabanken chevron_right Natur i Norge chevron_right Natursystem chevron_right Fastmarkssystemer chevron_right Sand- og dyneskogsmark chevron_right Sandskogsmark

Sandskogsmark

map TF01-M005-01

Kartleggingsenhet 1:5000

Kartleggingsenheten omfatter skogsmark på delvis stabilisert sandsubstrat med tynt humuslag slik at naken sand flekkvis blir eksponert.

Se kartleggingsveiledere open_in_new

TF01-M005-01 omfatter skogsmark som forekommer på sandsubstrat, der substratet ikke er helt stabilisert og humuslaget tynt. Kartleggingsenheten kjennetegnes ved forekomst av flekker med naken sand, forårsaket av små forstyrrelser. Typen forekommer særlig på steder der elver skjærer gjennom sanddominerte løsmasser, mens flate moer på sanddominerte løsmasseavsetninger oftest har utviklet et tykt humuslag og da tilhører NA-TB01 Fastmarksskog. I terrasseskråninger og på siden av esker-rygger kan derimot små ras skape nok markforstyrrelse til at nakent sandsubstrat opptrer flekkvis. Kartleggingsenheten kan også finnes på steder der rotvelter, dyretråkk og lignende forstyrrelser skaper små åpninger i humuslaget. Sandskogsmark kan også finnes på flyvesandområder avsatt av breelver ved slutten av siste istid, med eroderte flekker med naken sand. Relativt fint sandsubstrat er vanligst, men kartleggingsenheten kan også forekomme på noe grovere morenesubstrat i kontinentale områder, for eksempel med en blanding av sand og grus eller dominert av fin grus.

TF01-M005-01 er en veldrenert og tørr skogtype siden sand er et naturlig veldrenert substrat. Variasjonen langs LM-UF uttørkingsfare er derfor hovedsakelig begrenset til basistrinnene LM-UF_e litt tørkeutsatt til LM-UF_g svært tørkeutsatt. Dette gir seg blant annet utslag i bunnsjiktet ved mengdefordelingen mellom moser og lav. Sand inneholder rester av ulike bergarter, og naken sand er derfor sjelden kalkfattig, men heller ikke veldig kalkrik. Man finner derfor nokså liten variasjon i kalkinnhold i TF01-M005-01 Sandskogsmark, vanligvis i området LM-KA_d svakt intermediær til LM-KA_f litt kalkrik, av og til LM-KA_g temmelig kalkrik og i sjeldne tilfeller enda større kalkinnhold (LM-KA_h svært kalkrik). Enheten kan derfor ha innslag av tørketolerante arter som er typisk for lågurtskog. Furu Pinus sylvestris dominerer i tresjiktet og kartleggingsenheten preges av langvarig innflytelse fra tresjiktet. Den skilles fra NA-TB-01 Fastmarksskog ved forekomst av nakent sandsubstrat og tynt humusdekke som bidrar til at artene får god kontakt med det nakne sandsubstratet. TF01-M005-01 Sandskogsmark skilles fra TF01-M005-02 Dyneskogsmark ved å ha et mer stabilt sandsubstrat, uttrykt ved LM-SS_k tresatt semi-stabilisert sand langs gradienten i sandstabilisering. Tyttebær Vaccinium vitis-idaea kan forekomme, men lyngdekningen er aldri høy. Bunnsjiktet kan ha høy lavdekning med blant annet lys reinlav Cladonia arbuscula, kvitkrull Cladonia stellaris og islandslav Cetraria islandica, men mosedominerte utforminger med furumose Pleurozium schreberi som dominerende art, finnes også. Typisk for TF01-M005-01 er forekomst av jordboende mykorrhizasopper, blant annet flere slørsopper Cortinarius spp., også kalt sandskogsopper, som er knyttet til denne tørre skogsmarktypen. I tillegg er en del spesialiserte insekter knyttet til nakne sandflekker. Enkelte mindre vanlige karplanter, som bittergrønn Chimaphila umbellata, og mogop Pulsatilla vernalis, forekommer også i sandskogsmark. Tørre furuskoger på fin sand med dominans av moser og lav i bunnsjiktet og liten dekning av høye lyngarter som blåbær Vaccinium myrtillus er ofte en god indikasjon på forekomst av kartleggingsenheten. På kalkrik sand, kan det forekomme kalkkrevende karplanter som for eksempel rødflangre Epipactis atrorubens og brudespore Gymnadenia conopsea, men disse behøver ikke være til stede. Derfor er forekomst av sandfuruskogssopper ofte nyttige for å skille kartleggingsenheten fra annen TB01 Fastmarksskogmark.

  • Identifisering

    Forekommer i bratte, sanddominerte skrenter, på tørre rygger og i flatere flyvesandområder. Fargen i flybilder er gjerne noe grønn-grå på grunn av furudominans, mens bakken som regel er lyst brun eller grå.

  • Utbredelse og forekomst

    Kartleggingsenheten finnes spredt, og har tyngdepunkt i kontinentale deler landet. Fem områder er trukket fram som viktige for forekomst av sandfuruskogssopper: Moer langs Glomma i området Elverum-Åmot, moer og elveskråninger langs Randselva-Storelva-Begna på Ringerike, eskere og sandskråninger i Nordvest-Gudbrandsdalen, Karasjok-Anárjohka og Pasvik i Finnmark. Kartleggingsenheten avtar mot mer oseaniske områder som oftest har tykkere humusmatter. Der er den begrenset til bratte elveskråninger.

  • Forvekslingsenheter

    Kartleggingsenheten kan forveksles med TB01-M005-08 Lyng-lågurtskog.

  • Relasjon til NiN 2.3

    Enheten var inkludert i T4 Fastmarksskog med LKM SS sandstabilisering som uLKM, det vil si med trinnet sandskogsmark (SS_k) i NiN 2.3.

SS_k

Brandrud, T. E. og Bendiksen, E. (2014). Sandfuruskog og sandfuruskogsopper. Viktige områder for biologisk mangfold. – NINA Rapport 1042: 1-77.

Brandrud, T. E. 2024. Sandfuruskoger i Elverum kommune, med vekt på Løvbergsmoen S og Starmoen. NINA Rapport 2476: 1-62.

Ødegaard, F., Brandrud, T. E., Hansen, L. O., Hanssen, O., Öberg, S. og Sverdrup-Thygeson, A. (2011). Sandområder - et hotspot-habitat. Sluttrapport under ARKO-prosjektets periode II. – NINA Rapport 712: 1-82.