Kartleggingsenheten består av belter med tang og tare i fjæresonen på litt til svært eksponerte kyststrekninger. Vegetasjonen er urtedominert med næringskrevende arter som tåler ustabilt substrat. Den inkluderer også driftvoller påvirket av brakkvann.
Driftvoller dannes i øvre del av fjærebeltet, først og fremst i supralitoral sone, på litt til svært eksponerte kyststrekninger. Dannelse av driftvoller forutsetter store forekomster av tang og tare i sjøen som regelmessig fraktes på land og akkumuleres i varige driftvoller. Tilførselen av organisk materiale må være så stor og forutsigbar at driftvollen har en varighet på minst 6 år. Mengden tilført organisk materiale og graden av forstyrrelse fra bølgeslag og vind varierer mye, og substratet er derfor mer eller mindre ustabilt. Tang og tare er rikt på nitrogen og fosfor og brytes raskt ned slik at vegetasjonen på driftvollene preges av næringskrevende og forstyrrelsestolerante arter. På solrike dager har driftvoller mye høyere temperatur enn omgivelsene på grunn av den mørke fargen og den raske nedbrytningen av organisk materiale. Varmekrevende arter finnes derfor ofte lenger mot nord i driftvoller enn i andre naturtyper. Tilsig av ferskvann fra landsiden reduserer saliniteten og kan gi innslag av nitrofile fuktmarksarter. Karplanter dominerer og flere av artene opptrer også i åkerkanter og annen sterkt endret mark. Kartleggingsenheten omfatter driftvoller på litt beskyttede kyststrekninger som derfor er relativt stabile (TE06-M005-01), og mer ustabile driftvoller på svært eksponerte kyststrekninger (TE06-M005-02). Den inneholder også brakkvannsdriftvoller (TE06-M005-03) som finnes i brakkvannsområder. Innslaget av salttolerante arter er høyest i de eksponerte driftvollene, som også har større innslag av kortlevde arter.
-
Identifisering
Kartleggingsenheten forekommer som smale grønne til mørkebrune belter på strender, oftest tydelig separert fra vegetasjonen omkring. Den har ofte mer uryddig struktur enn strandenger.
-
Utbredelse og forekomst
Kartleggingsenheten forekommer langs hele kysten, men er best utviklet på eksponerte kyststrekninger der det er store forekomster av tang og tare i sjøen utenfor.
-
Forvekslingsenheter
Kartleggingsenheten kan kanskje forveksles med TC03 Løsmassestrand.
-
Relasjon til NiN 2.3
Kartleggingsenheten består grunntypene T24-1 og T24-2 i NiN 2. Det tilsvarer kartleggingsenheten T24-C-1. I målestokk 1:20 000 omfatter den i T24-E-1.
TE06-M005-01,02,03
VF_cdefgh, SA_bcdefgh
Losvik M (1983). Drift-line vegetation on well-drained, medium exposed beaches in the outward region of the fjords of Hordaland, Western Norway. Nord. J. Bot. 3: 493-508.
Nordhagen R (1940). Studien über die maritime Vegetation Norwegens. I. Die Planzengesellschaften der Tangwälle. Bergens Mus. Årb. 1934-1940: 1-123.